Saken reiser bl.a spørsmål om hva partene hadde avtalt mht sluttfrist, avtaletolkning og når overtakelse faktisk fant sted. Lagmannsretten redegjorde også for hvordan NS 8417 punkt 37.4 andre ledd, annen setning skal forstås. Denne bestemmelsen fastslår at dagmulkt slutter å løpe på overtakelsesforretningens første dag dersom forretningen varer over flere dager og ender med overtakelse. Bestemmelsen ble ikke funnet anvendelig i denne saken.
Når var avtalt sluttfrist?
I mange tilfeller fremgår sluttdatoen av selve avtaledokumentet, men det var ikke situasjonen i denne saken. Konsekvensen var at lagmannsretten måtte foreta en tolkning av kontrakten. I den forbindelse viste lagmannsretten til en tidligere dom (Rt-2002-1155) hvor Høyesterett slo fast at kontrakter mellom næringsdrivende skal tolkes objektivt, samt «at det for entreprisekontrakter er forståelsen til en normalt forstandig entreprenør, hvor en ser samtlige kontraktsdokumenter i sammenheng, som skal legges til grunn».
Vi har skrevet en egen artikkel om avtaletolkning som ligger i temasamlingen «Avtalerett» som kan leses her.
I sin tolkning av kontrakten tok lagmannsretten utgangspunkt i avtaledokumentets punkt 8 hvor følgende fremgikk:
«Antatt oppstart produksjon på byggeplass: Uke 4 2020.
Kontraktsarbeider skal være ferdigstilt: Ihht. fremdriftsplan kontrakt.
Dagmulktsbelagte delfrister: Ihht hovedfremdriftsplan.
[...]
Arbeidende skal følge den til hver tid gjeldende hovedfremdriftsplan»
Lagmannsretten viste deretter til hovedfremdriftsplanen som var gjort til et avtaledokument. Av denne planen fremgikk det at TUEs siste arbeider hadde sluttdato 23.6.2020.
Videre skrev lagmannsretten at den anså avtaledokumentets ordlyd som «uklar» og at det ikke fastsatte «entydig en sluttfrist».
Derimot fant lagmannsretten at referatet fra avklaringsmøtet var klargjørende fordi det fremgikk av dette at TUEs arbeider skulle «være ferdig på de tidspunkter som følger av hovedfremdriftsplanen».
Når så denne planen viste at TUEs siste arbeider skulle være ferdig 23.6.2020 ville «en normal, forstandig entreprenør legge denne datoen til grunn som den avtalt sluttfristen».
Det hører med til historien at lagmannsretten fant at denne fristen ble senere forskjøvet til 2.8.2020, men det er ikke så relevant for poenget vi ønsker å få frem her.
Nærmere om forståelsen av NS 8417 punkt 37.4, andre ledd, annet punktum
Som nevnt innebærer denne bestemmelsen at dagmulkt slutter å løpe på overtakelsesforretningens første dag dersom forretningen var i flere dager, og den ender med at arbeidene overtas.
Samme regel gjelder i NS 8415, NS 8416, NS 8405, NS 8406 og NS 8407.
I underentrepriser er regelen at arbeidene overtas samtidig som byggherren overtar arbeidene fra hhv hoved- eller totalentreprenør. For totalunderentrepriser følger dette av NS 8417 punkt 36.1, første ledd. Siden arbeidene til en TUE ofte ferdigstilles på et tidligere tidspunkt kan TUE kreve registreringsforretning i henhold til NS 8417 punkt 37.6, men det var ikke gjort. Hadde man gjennomført en slik registreringsforretning hvor arbeidene ble akseptert som ferdigstilt ville en dagmulkt stanset å løpe på dette tidspunktet.
I denne saken prosederte TUE på at arbeidene måtte anses ferdigstilt på et langt tidligere tidspunkt enn da byggherren overtok fra TE. Lagmannsretten måtte derfor ta stilling til når TUEs arbeider måtte anses «ferdigstilt» i hht NS 8417 punkt 37.3
Lagmannsretten konkluderte at det var i alle fall ikke tidligere enn tidspunktet for når byggherren aksepterte overtakelse fra TE, som var 23.10.2020.
Når så NS 8417 punkt 37.4, andre ledd, annet punktum kom opp som en problemstilling i denne saken så var det fordi TUE påberopte at overtakelsesforretningen mellom byggherre og TE startet 1.10.2020. Av den grunn mente TUE at dagmulkten måtte stanse senest 1.10.2020.
Lagmannsretten avviste dette.
Det var flere grunner til lagmannsrettens avvisning.
For det første forutsetter NS 8417 punkt 37.4, andre ledd, annet punktum at TUEs arbeider skal overtas samtidig som byggherren overtar arbeidene fra TE.
Det var ikke situasjonen her siden partene hadde avtalt overtakelse på et tidligere tidspunkt.
Dernest uttalte lagmannsretten det so er prinsipielt interessant mht NS 8417 punkt 34., andre ledd, annet punktum. Denne bestemmelsen må nemlig tolkes «innskrenkende slik at den kun gjelder der overtakelsesforretningen kan avsluttes som planlagt etter relativt kort tid. Der overtakelsesprosessen trekker ut i tid fordi det viser seg at arbeidene ikke er ferdige eller har mer enn mindre mangler, er det også for dagmulktens avslutning grunn til å falle tilbake på hovedregelen om at virkningen av overtakelse først inntrer når overtakelsesforretningen er avsluttet. Unntaksregelen i punkt 37.4 andre ledd andre setning bygger på en forutsetning om at kontraktsgjenstanden eller -arbeidene er ferdigstilt slik at overtakelse kan finne sted.»
Litt senere skriver lagmannsretten: «Er grunnen til at overtakelsesforretningen ikke kan gjennomføres som forutsatt at arbeidet ikke er ferdigstilt, er det ikke riktig eller rimelig at totalunderentreprenøren unntas for dagmulkt. Det ligger utenfor bestemmelsens formål at en totalunderentreprenør som ikke selv har ferdigstilt sin leveranse, slik tilfellet var for (TUE), skulle kunne fri seg fra dagmulktansvaret bare fordi en overtakelsesprosess er igangsatt».
