1. Overordnet
Bestemmelsen om standardenes virkeområde er inntatt i kapittel 1 «Alminnelige bestemmelser» og består av fire hovedbestemmelser. Vi har skrevet en egen artikkel for hver bestemmelse, som igjen består av flere delbestemmelser.

2. Regelspeil for punkt 1 «Virkeområde»
Bestemmelsen omhandler fire delemner, se matrisen nedenfor.

3. Avtalt bruk av standarden
I bestemmelsens første ledd fremkommer det avtalerettslige utgangspunkt at partene må ha blitt enige om at standarden (NS 8411 eller NS 8412) skal legges til grunn for avtaleforholdet.
Hvordan partene avtaler dette vil kunne variere.
Et alternativ er at partene inntar en henvisning til den aktuelle standarden i selve avtalen. Det kan fremgå uttrykkelig av selve avtaledokumentet, men også som en henvisning i et vedlegg til selve avtaledokumentet. Som eksempel på det siste er at henvisningen til f eks NS 8411 fremgår av en tilbudsforespørsel fra kjøper eller som et uttrykkelig vilkår i et tilbud fra selger. Dersom den annen part ikke har motsatt seg dette på noen måte - f eks ved å ta et uttrykkelig forbehold (skriftlig) - og intet annet fremgår av avtaledokumentet vil man normalt anse NS 8411 som avtalt mellom partene.
Et annet alternativ kan være at partene har inngått en samarbeidsavtale for x antall år, og hvor nya anskaffelser skjer ved såkalte "avrop". Vilkårene for hvert enkelt avrop vil normalt følge av selve samarbeidsavtalen. Hvis denne inneholder en referanse til f eks NS 8411 vil det være denne standardkontrakten som regulerer kjøpet. Antagelig finnes det svært mange samarbeidsavtaler i dag som er inngått før NS 8411 og NS 8412 ble utgitt. Dersom NS 8411 og/ eller NS 8412 skal gjelde for slike avtaleforhold må partene avtale dette særskilt. I motsatt fall er det de opprinnelige vilkårene som gjelder.
Vår oppfordring er at NS 8411 og NS 8412 tas i bruk så fort som mulig.
4. Tiltenkt bruksområde
Et hovedvilkår for begge standarder er at kontraktsgjenstanden skal brukes i et byggeprosjekt eller på et anlegg. Dette fremgår av presiseringen om at byggevaren «skal bygges inn eller brukes på et byggverk eller anlegg».
For øvrig har de to standardenes hvert sitt bruksområde.
NS 8411 skal først og fremst benyttes når kontraktsgjenstanden er «byggevarer». Med «byggevarer» siktes det til generiske varer eller varer som det finnes mange av, som er av samme type, kvalitet og dimensjoner. Varer som ikke er fremstilt spesifikt for en bestemt kunde, og som også kan karakteriseres som "hylle- eller lagervare".
I NS 8411 punkt 1.2 nevnes en del eksempler som f eks «trevirke, betong, isolasjonsprodukter, bjelker, dører, vinduer, maling, beis», Eksemplene er ikke ment å være uttømmende, hvilket fremgår av tilføyelsen «med videre».
I tillegg til typiske byggevarer omfattes også «tekniske produkter (….) som VVS- eller elektroprodukter». Som eksempel på slike nevnes servanter, toaletter, dusjkabinett, varmtvannsbereder, termostater, dimmere, brytere, panelovner osv.
Innen anleggsbransjen er det naturlig å nevne ulike fraksjoner av pukk og grus, ulike dimensjoner og kvaliteter av armeringsjern, ulike typer av sement, isolasjonsmatter osv.
Som vi senere kommer tilbake til inneholder ikke NS 8411 bestemmelser om hvordan byggevaren skal bygges inn i, eller brukes på, byggverket eller i anlegget. Denne delen av jobben skal gjøres av andre enn selger hvis kjøpet reguleres av NS 8411.
Utgangspunktet er at byggevarene er nye. Det er imidlertid ingen ting i veien for å benytte NS 8411 ved omsetning av brukte byggevarer. I dag er kjøp/ salg av brukte byggevarer et økende marked innen sirkulærøkonomien. Man kan ikke stille de samme krav til slike varer som til nye, og følgelig har NS 8411 en egen bestemmelse (punkt 22.3) om byggevarer solgt «som de er».
Ved slike kjøp oppfordres partene å tilpasse reglene i NS 8411 kapittel VI om byggevarenes egenskaper, se NS 8411 punkt 1.2, annet ledd.
I NS 8412 punkt 1.2 første ledd slås det fast at denne kommer til anvendelse når kontraktsgjenstanden skal «tilvirkes» av selger. Det er ikke et vilkår at det er selger personlig som "tilvirker", men denne har ansvar og risiko for at det tilvirkede produkt tilfredsstiller de avtalte krav.
Videre fremgår det at «tilvirkningen» skal skje «etter kjøpers oppgaver eller ønsker».
I NS 8412 benyttes begrepet «produktet» om kontraktsgjenstanden.
Bruken av to forskjellige betegnelser (hhv byggevarer og produkter) er gjort for å etablere et tydelig skille og da av pedagogiske årsaker.
I NS 8412 punkt 1.2 annet ledd er det en særbestemmelse om at denne standarden også benyttes når avtalen «omfatter montering av produktene».
Vi behandler de fleste særbestemmelsene i NS 8412 i en egen temasamling og den finner du her.
Siden NS 8411 mangler bestemmelser om montering, vil det være naturlig å benytte de spesielle bestemmelsene om montering i NS 8412 dersom selger av byggevarer også skal montere. Vi tror dette er en bedre løsning enn å benytte NS 8412 på hele kjøpet, men komiteen mener det motsatte. Vi viser i den forbindelse til NS 8412 punkt 1.3 hvor det anbefales å benytte NS 8412 når byggevarer skal monteres. I så fall anbefales partene å ta ut de reglene i NS 8412 som omhandler selve tilvirkningsprosessen.
Til slutt nevnes at punkt 1.2 i hhv NS 8411 og NS 8412 presiserer uttrykkelig at standardvilkårene ikke benyttes når kjøper er forbruker. I slike tilfeller reguleres avtaleforholdet av lov om forbrukerkjøp.
5. Forholdet til andre standarder
Punkt 1.3 i hhv NS 8411 og NS 8412 viser i det alt vesentlige til hverandre.
Dette slik at NS 8411 punkt 1.3 anbefaler brukerne å benytte NS 8412 dersom det dreier seg om kjøp av produkter som skal tilvirkes særskilt, mens NS 8412 punkt 1.3 viser til NS 8411 hvis avtalen gjelder «byggevarer».
I NS 8411 punkt 1.3 står det også at dersom selger kun skal gjøre «enkle tilpasninger av byggevarer til kjøpers bruk» bør man vurdere om NS 8411 likevel er mer «hensiktsmessig» å benytte enn NS 8412.
I NS 8412 punkt 1.3 anbefales partene å benytte NS 8411 hvis avtalen gjelder kjøp av byggevarer som ikke skal tilvirkes.
I NS 8412 punkt 1.3, siste ledd trekkes det også opp en avgrensning mot de entrepriserettslige standardene som f eks NS 8407 eller NS 8417. Det står at brukerne bør vurdere bruk av slike standarder dersom arbeidene på byggeplass «utgjør den overveiende delen av selgers forpliktelser».
Praksis frem til i dag har antagelig vært at anskaffelser som nå forutsettes regulert av NS 8412 har blitt gjennomført ved bruk av 8407 (totalentreprise) eller NS 8417 (totalunderentreprise).
Når man skal ta stilling til bruk av NS 8412 kontra NS 8407 eller NS 8417 vil det være mange momenter å hensynta. Vi viser til vilkåret om leveransen skjer som ledd i «et byggeoppdrag» eller om «arbeidene på byggeplass utgjør den overveiende delen av selgers forpliktelser».
Dersom det er naturlig å karakterisere leveransen som et «byggeoppdrag» vil nok det tale sterkt for at man benytter NS 8407 eller NS 8417.
Vi tenker f eks at en kontrakt om tilvirkning, transportering og deretter montering av prefabrikerte hulkilelementer til en kjelleretasje inkl alle vegger, sjakter og etasjeskille er et «byggeoppdrag» selv om kanskje den vesentligste del av selgers forpliktelser (i hvert fall verdimessig) skjer hos selger. Arbeidenes betydning på byggeplass (monteringen) og utførelsen rent kvalitativt og tidsmessig får imidlertid svært avgjørende betydning for de andre involverte. Følgelig anbefaler vi at en slik kontrakt bør reguleres av NS 8407 eller NS 8417, og ikke NS 8412.
Kjøper (byggherre, totalentreprenør eller oppdragsgiver) vil ha et stort behov for å kunne koordinere denne leveransen på lik linje som de øvrige entreprenørene.
Man vil ha behov for samordning, overholdelse av tidsfrister, andre entreprenørers fremdrift vil være avhengig av leveransen og fremdriften osv.
Følgelig vil en entreprisekontrakt være langt bedre tilpasset for å håndtere kontraktsforholdet i en slik situasjon, enn en NS 8412-kontrakt.
Annerledes vil det kunne være med anskaffelsen av f eks. en heis. Vi antar at heisen blir i det alt vesentlige tilvirket ferdig hos heisleverandør. Når den er ferdig fraktes den ut og blir montert i løpet av et forholdsmessig kort tidsrom på byggeplass. Heisen monteres også i et avgrenset område, og dette arbeidet vil sjelden ha særlig påvirkning på andre aktørers arbeid. Antagelig vil det være like praktisk å anvende reglene om tilvirkningskjøp i NS 8412 på en slik anskaffelse, som f eks NS 8407.
Med ovennevnte sagt – det er ikke uten videre enkelt å finne en fornuftig balanse mellom de enkelte tilfellene og valg av kontraktsform. Poenget med eksemplene er egentlig å vise at valg av kontraktstype er helt avhengig av de konkrete omstendigheter.
6. Supplerende regler i kjøpsloven
Det fremgår av punkt 1.4 i begge standarder at kjøpsloven «kommer til anvendelse så langt det er vist til dem» i de enkelte standardene.
I tillegg fremgår det uttrykkelig av punkt 1.4 at fire, konkrete kapitler i kjøpsloven kommer til anvendelse i sin helhet.
Når det gjelder det siterte innledningsvis vil en naturlig språklig forståelse tilsi at kjøpsloven ikke kommer til anvendelse med mindre NS 8411 eller NS 8412 eksplisitt viser til den.
Med det sagt presiseres at mange bestemmelser i NS 8411 og NS 8412 er mer eller mindre sitater av enkeltbestemmelser i kjøpsloven.
Hva skjer hvis det viser seg at NS 8411 eller NS 8412 ikke er presis nok i sin regulering av et omtvistet forhold, men så inneholder kjøpsloven en egnet bestemmelse som det ikke er vist til.
Hva gjør man da?
Det siterte indikerer at man ikke kan ta utgangspunkt i den aktuelle bestemmelsen siden NS 8411 eller NS 8412 ikke viser til den.
Vi tror likevel ikke at det er dette som vil komme til å skje.
Antagelig vil den aktuelle bestemmelsen i kjøpsloven gis analogisk anvendelse. Om ikke annet så fordi regelen anses å representere alminnelig praksis eventuelt at den anses å samsvare med den uskrevne bakgrunnsrett.
Med dette sagt vil vi understreke at vår oppfatning kun er basert på det vi mener har mest for seg, og at standardene enda ikke har vært i nevneverdig bruk.