1. Innledning
TE/ HEs viktigste forpliktelse er å betale entreprenør for utført arbeid og for øvrig i samsvar med partenes avtale. Manglende betaling kan i sin ytterste konsekvens representere et vesentlig mislighold med de alvorlige konsekvenser dette kan få dersom entreprenøren stanser sine arbeider.
Reglene om betaling er derfor svært sentrale, og vi behandler disse nedenfor.
2. Oversikt over bestemmelsene
Samtlige tre standardkontrakter har naturlig nok regler om vederlag og betaling, nemlig NS 8415 kap V, NS 8416 punkt 23 og NS 8417 kap VI, se matrisen nedenfor
Siden NS 8417 er den standardkontrakten som benyttes oftest tar vi utgangspunkt i denne.
3. Kort om avtalt vederlag
I NS 8417 punkt 26.1 fastslås det selvsagte, nemlig at TUE «har krav på avtalt vederlag».
Avtalt vederlag vil normalt være den avtalte kontraktsum. I NS 8417 punkt 1.6 er kontraktssum definert som «det opprinnelig avtalte vederlaget (…) inkludert merverdiavgift. Til kontraktssummen hører også det opprinnelig avtalte anslaget over vederlag for ytelser som skal avregnes etter enhetspriser eller etter regning».
Dette er også definisjonen i NS 8415 punkt 2.8 og NS 8416 punkt 2.
I NS 8417-kontrakter vil det som oftest være avtalt en fastpris som ikke skal reguleres for mengder.
Dette i motsetning til kontrakter basert på NS 8415 og NS 8416 hvor det som oftest foreligger en mengdebeskrivelse hvor de enkelte enheter prises, og så foretas det en avregning i forbindelse med sluttoppgjøret.
Mens NS 8417 har bestemmelser om faktureringsplan finner vi ikke bestemmelser om dette i NS 8415 og NS 8416.
4. Faktureringsplan
Det følger av NS 8417 punkt 27.2.1 at «(K)ontraktsummen skal utbetales på grunnlag av en faktureringsplan». Videre følger det at partene skal «snarest mulig utarbeide denne sammen» dersom den ikke allerede ble avtalt «ved kontraktsinngåelsen».
Intervallene for fakturering skal være en måned. Hvis byggetiden er beregnet til 13 måneder vil utgangspunktet være at kontraktssummen fordeles over 13 a konto fakturaer. Dette betyr likevel ikke at man får 13 a konto fakturaer med like store beløp.
Det er gitt noen retningslinjer for hvordan faktureringsplanen skal utarbeides i NS 8417 punkt 27.2.1, tredje og fjerde ledd, men utgangspunktet er at partene kan fritt avtale hva de selv ønsker, jfr NS 8417 punkt 27.2.1, annet ledd.
Det underliggende prinsippet for all fakturering i entreprisekontrakter er at entreprenør får betalt etter hvert som verdier tilføres byggeplass.
Når man lager en faktureringsplan vil derfor denne måtte ta utgangspunkt i det som planlegges utført av arbeider på byggeplass, hva som tilføres av materialer for å innebygges mm.
I totalentreprisekontrakter utføres også prosjektering og da er det naturlig at fakturering for prosjekteringsarbeid skjer etter hvert som prosjekteringsmateriale overleveres TE.
Disse generelle prinsippene er også nedfelt som styrende for hvordan man lager en faktureringsplan der partene ikke blir enige, jfr NS 8417 punkt 27.2.1, andre og fjerde ledd.
Av NS 8417 punkt 27.2.1, tredje ledd følger det at TUE skal «utarbeide en produksjonsplan basert på fremdriftsplanen».
Denne produksjonsplanen skal «vise sammenhengen mellom planlagt produksjon og faktureringsplanen».
Produksjonsplanen vil nettopp gi den typen informasjon som gjelder planlagt tilførsel av arbeid og materialer til byggeplass, overlevering av produksjonsmateriale til TE osv.
I sum kan man derfor fastslå at faktureringsplanen vil normalt være harmonisert med planlagt fremdrift slik denne fremgår av hhv fremdriftsplan og produksjonsplan.
5. Justering av faktureringsplan
Dersom det blir for stort etterslep mellom faktisk produksjon og planlagt produksjon vil partene kunne kreve at faktureringsplanen justeres, jfr NS 8417 punkt 27.2.1, femte ledd.
Som oftest vil det nok være TE som krever slik justering fordi faktisk fremdrift har blitt liggende etter opprinnelig plan. TE ønsker sjelden å være fortung i sin betaling til TUE.
I noen tilfeller kan også TUE kreve slik justering dersom arbeidene skal forseres, men i så fall er vilkåret at «forseringen er pålagt eller avtalt med totalentreprenøren», jfr NS 8417 punkt 27.2.1 nest siste ledd.
I praksis kan man også oppleve at TE/ HE nekter å betale hele eller deler av en a konto faktura fordi man mener fremdriften har kommet for kort i forhold til det opprinnelig forutsatte.
Om dette er å anse som et mislighold fra TE/ HEs side må vurderes konkret.
6. TE/ HE har ikke krav på forskuddsbetaling ved prefabrikasjon
Det er ikke uvanlig at deler av (T)UEs leveranser blir prefabrikkert andre steder før enhetene transporteres til byggeplass for innbygging.
Typiske eksempler på dette er betongelementer, aggregater, heiser, baderomsmoduler osv.
Oftest vil fabrikker som står for slik prefabrikkering kreve forskuddsbetaling. Fra tid til annen oppstår det spørsmål om (T)UE kan legge slik forskuddsbetaling inn som del av grunnlaget for a konto betaling.
Det er avtalefrihet og TE/ HE kan selvfølgelig akseptere at dette gjøres.
Hvis man ikke blir enige, og må legge til grunn bestemmelsene i NS 8417 punkt 27.2.1, fjerde ledd vil utgangspunktet være at TUE ikke kan kreve dette.
Vi viser i den forbindelse bestemmelsens fjerde ledd bokstav c hvor det står at «(M)aterialer, deler mv gir rett til fakturering når de er tilført byggeplassen for å innbygges».
Det siterte er hovedregelen og fremgår også av NS 8415 punkt 28.1, første ledd hvor det står at avdrag «kan kreves på grunnlag av det som er utført, og det som er tilført byggeplassen av materialer og varer for å innbygges». Følgleig gjelder dette også for UE.
En underentreprenør som ønsker å få dekket sin forskuddsbetaling til egne kontraktsmedhjelpere ved bestilling av varer og tjenester som produseres andre steder enn på byggeplass, må følgelig ta dette særskilt opp med byggherre.
7. Dokumentasjonskrav ved a konto fakturering
Når underentreprenør fakturerer i henhold til en avtalt faktureringsplan følger det av NS 8417 punkt 27.4 at entreprenør skal vedlegge den dokumentasjonen som planen krever.
Det vil med andre ord variere hvor mye dokumentasjon som vedlegges en ordinær a konto faktura.
Ofte vil det ikke følge med nevneverdig med dokumentasjon fordi TE/ HE har rimelig kontroll med at den faktiske fremdriften samsvarer med avtalt fremdriftsplan. Så lenge a konto faktura samsvarer med avtalt faktureringsplan vil TE/ HE kunne ha nødvendig tillit til fakturaens størrelse.
8. Fremdriftsbetaling i NS 8415 og NS 8416
Det er ingen bestemmelser i NS 8415 (eller NS 8416) som hindrer partene fra å enes om en betalingsplan med løpende a konto fakturering slik beskrevet i NS 8417.
Tvert imot er det slik at NS 8415 punkt 28.1 «Avregning av kontraktssum og innestående» forutsetter at partene kan ha inngått en avtale om fakturering som ikke følger prinsippene i NS 8415. Vi viser i den forbindelse til bestemmelsen innledning hvor det står at entreprenøren kan «kreve avdrag av kontraktsummen».
Hvis ikke annet er avtalt kan entreprenøren kreve avdrag «på grunnlag av det som er utført, og det som er tilført byggeplassen av materialer og varer for å innbygges».
Merk også at retten til å sende a konto faktura er begrense til en gang i måneden slik dette er regulert i NS 8417.
Vi viser i den forbindelse til NS 8415 punkt 28.1, annet ledd og NS 8416 punkt 23.3, annet ledd.
9. Dokumentasjonskrav ved avdragsbetaling i NS 8415 og NS 8416
Det fremgår av NS 8415 punkt 28.3 at UE skal «sende hovedentreprenøren spesifisert faktura som kan kontrolleres, om nødvendig ved å sammenholde med kontraktsdokumentene». Videre fremgår det av annet ledd at «målinger og annen dokumentasjon som er nødvendig for hovedentreprenørens kontroll skal medfølge».
Tilsvarende regler finner man langt på vei i NS 8416 punkt 23.3.
Hvis man sammenholder dokumentasjonskravet i NS 8415 og NS 8416 med NS 8417 er det nok riktig å si at det forventes mer underlagsdokumentasjon til en avdragsfaktura i en kontrakt som reguleres av NS 8415 eller NS 8416, enn det som er tilfellet i en NS 8417 kontrakt.
10. TE/ HEs betaling er ikke en godkjennelse av grunnlaget
Det fremgår tydelig av standardkontraktene at TE/ HEs betaling av en avdragsfaktura ikke er å anse som en «godkjenning av grunnlaget for vedkommende faktura».
Vi viser i den forbindelse til NS 8415 punkt 28.1, tredje ledd, NS 8416 punkt 23.3, fjerde ledd og NS 8417 punkt 28.1, annet ledd.
Dette er en viktig, og ikke minst nødvendig presisering.
11. (T)UEs fakturering av annet vederlag
Det følger av NS 8415 punkt 28.2, NS 8416 punkt 23.3, 6. ledd og NS 8417 punkt 27.3 at for andre arbeider enn det opprinnelig avtalte, som bl.a. omfatter endringer, skal det faktureres særskilt og på egne fakturaer.
Normalt løses dette ved at man har en egen fakturaserie for a konto fakturaer som gjerne gis påtegningen «A» og med løpende nummerering som «A-1», «A-2» osv., mens endringsfakturaer gis en annen påtegning som f eks «T» eller «E» med løpende nummerering.
Det er viktig å merke seg at samtlige tre bestemmelser sier at slike arbeider «faktureres (….) når de er ferdigstilt».
Ved særlig omfattende eller kostbare endringsarbeider kan dette være krevende likviditetsmessig for entreprenøren.
Følgelig inneholder bestemmelsene en mulighet for at (T)UE kan fakturere månedlig for utførte arbeider.
Forutsetningen er at arbeidene «er av lengre varighet».
Borgarting lagmannsrett behandlet bl.a. spørsmålet om når et arbeid er av "lengre varighet" i en dom som ble avsagt 27.6.2024. Vi har skrevet om denne dommen under "Nyere rettspraksis" og du kan lese artikkelen her. I den dommen kom lagmannsretten til at vilkåret "lengre varighet" er oppfylt hvis arbeidene varer lengre enn en måned.
For slike arbeider vil det kunne være avtalt fastpris, men også bruk av enhetspriser, justerte enhetspriser eller avtalt at arbeidene utføres på regning.
I prinsipp betyr det ingen ting om kontrakten er basert på NS 8415, NS 8416 eller NS 8417.
Felles for alle er at fakturaene for endringsarbeider skal være «spesifisert og vedlegges målinger og annen dokumentasjon som er nødvendig for byggherrens kontroll», jfr NS 8417 punkt 27.4, annet ledd.
Tilsvarende bestemmelse finner man i NS 8415 punkt 28.3, mens NS 8416 punkt 23.3 kun stiller krav om at fakturaen skal være «spesifisert», hvilket langt på vei vil innebære det samme.
12. Regningsarbeider
I alle tre kontraktsformer er det regler om regningsarbeider. For å holde artiklene på et noenlunde begrenset nivå har vi valgt å skrive om dette temaet i en egen artikkel, som kan leses her.
13. TE/ HEs betalingsplikt og tilbakeholdsrett
Det følger av samtlige tre standardkontrakter at betalingsfristen skal være 28 dager med mindre annet er avtalt, jfr NS 8415 punkt 29.1, NS 8416 punkt 23.3, åttende ledd og NS 8417 punkt 28.1.
Ved forsinket betaling skal TE/ HE betale forsinkelsesrente, jfr NS 8415 punkt 30.1, NS 8416 punkt 3.3, åttende ledd og NS 8417 punkt 29.1.
Dersom TE/ HE har motkrav eller innsigelser til entreprenørens kontraktsbrudd kan han «holde tilbake så mye av betalingen at dette dekker det spesifiserte og begrunnede kravet», jfr NS 8417 punkt 28.3.
Tilsvarende følger av NS 8415 punkt 29.3 og NS 8416 punkt 23.3, siste ledd.
Erfaringsmessig kan slikt tilbakehold skape en del utfordringer og bli en belastning på samarbeidet.
En ikke uvanlig situasjon er at entreprenøren ligger så vidt mye etter fremdriftsplan at a konto fakturaen blir for høy i forhold til det som er tilført.
Når man så har unnlatt å justere betalingsplanen har TE/ HE ikke annet å gjøre enn redusere det beløp som skal betales.
I så fall bør TE/ HE ha varslet at dette vil komme til skje.
TE/ HE bør også begrunne hvorfor han mener a konto fakturaen ikke betales evt ikke betales fullt ut.
Et annet grunnlag for tilbakehold er at TE/ HE har avdekket svikt i entreprenørens arbeider av en slik karakter at det vil bli kostbart å utbedre.
Hvis man er i sluttfasen og det meste av kontraktsum er utbetalt kan slike feil begrunne et tilbakehold.
Som byggherre vil man ha en viss romslighet med hensyn til størrelsen på et slikt tilbakehold, men det bør være saklig og konkret.
I sluttfasen kan det også oppstå spørsmål om entreprenøren er, eller kommer til å bli, forsinket. I så fall vil TE/ HE også kunne utøve tilbakehold for å skaffe seg sikkerhet for forventet dagmulkt.
Med dette sagt presiseres at hver part må selv bære risikoen for de forutsetninger man legger til grunn i en slik situasjon.
14. (T)UEs stansningsrett ved TE/ HEs betalingsmislighold
Hvis en TE/ HE unnlater å betale (T)UEs fakturaer ved forfall påføres (T)UE en ikke ubetydelig likviditetsutfordring.
Når en avdragsfaktura forfaller til betaling vil (T)UE allerede ha forskuttert arbeid og materialinnkjøp for minimum to måneders produksjon.
Hvis TE/ HE misligholder betalingen av flere avdragsfakturaer evt også fakturaer for tilleggsarbeider m.v vil likviditetssituasjonen for en (T)UE kunne bli prekær.
Av bl.a. denne årsak er det inntatt en bestemmelse i alle tre strandardkontrakter om at (T)UE har rett til å stanse sine arbeider dersom TE/ HE misligholder sin betalingsforpliktelse vesentlig, jfr NS 8415 punkt 30.2, NS 8416 punkt 29.2 og NS 8417 punkt 29.2.
(T)UE har også rett til å stanse hvis «det er klart at slikt mislighold vil inntre».
I vurderingen av hva som er «vesentlig» må man trekke inn en rekke momenter, og flere av disse har utkrystallisert seg i rettspraksis.
Det man skal merke seg er at stans av arbeider er en svært alvorlig reaksjon, og det forutsettes å foreligge et så alvorlig mislighold fra TE/ HEs side at kravet til å heve kontrakten er oppfylt, jfr vesentlighetskravet.
Man skal også være klar over at TE/ HE vil kunne anse en stans for å representere et vesentlig mislighold fra (T)UEs side, og selv beslutte å heve kontrakten.
Av disse grunner er vår klare oppfordring at man konsulterer juridisk kompetent rådgiver før man eventuelt beslutter å stanse.
Til slutt påpekes at den (T)UE som vil stanse arbeidene er forpliktet til å varsle TE/ HE minst 24 timer før stans iverksettes.
Varselet sendes for at TE/ HE skal få tid til å korrigere sitt vesentlige mislighold, nemlig betale forfalte krav.
Derfor må varselet sendes slik at det er en arbeidsdag mellom varsel og tidspunktet for når stansen eventuelt iverksettes.
Frostating lagmannsretts dom av 30.10.2024 gjelder en sak hvor underentreprenøren stanset sine arbeider som følge av vesentlig betalingsmislighold. Vi har skrevet et resyme over dommen som ligger under Nyere rettspraksis, 2024 som finnes her.
