1. Innledning
Total-/ hovedentreprenør har et grunnleggende behov for å føre tilsyn og kontroll med (total-) underentreprenørens arbeider.
Denne kontrollen handler ikke om mistillit til (total-)underentreprenør. Kontroll gjennomføres i stort sett alle byggeprosjekter og samtlige standardkontrakter har bestemmelser om slik kontroll.
Samtidig som total-/ hovedentreprenør gjennomfører kontroll vil også total-/ hovedentreprenørenn utføre kontroll og det skjer gjerne ved bruk av innleide byggeledere. Det er utgitt en egen standardkontrakt for byggelederoppdrag, NS 8403 «Alminnelige kontraktsbestemmelser for byggelederoppdrag», og av dennes punkt 3.2.1 fremgår det at byggelederen ivaretar total-/ hovedentreprenørenns interesser ved bl a føre kontroll på byggeplassen.
2. Oversikt over reglene
3. Total-/ hovedentreprenørens rett til å føre kontroll
Reglene om total-/ hovedentreprenørens kontroll finner man i NS 8417 punkt 20.2, NS 8415 punkt 14.1 og NS 8416 punkt 14.
Det er ingen begrensninger i hva total-/ hovedentreprenør kan føre kontroll med så lenge kontrollen er saklig begrunnet og foregår på en tilbørlig måte.
I utførelsesentrepriser vil kontrollen først og fremst går ut på å føre tilsyn med at arbeidene utføres på en faglig forsvarlig måte, i samsvar med detaljprosjekteringen og at arbeidene blir fortløpende kvalitetssikret av (total-)underentreprenøren.
I totalentrepriser vil kontrollen også kunne omfatte prosjekteringen. Samtidig vil en totalentreprenør evt også byggherre møte noen utfordringer når det gjelder kontroll av utførelse sammenholdt med de avtalte funksjonskravene. Bakgrunnen er at totalunderentreprenør har en valgfrihet med hensyn til hvordan funksjonskravene innfris, og derved også anledning til å velge mellom ulike alternativer. Dermed er det ikke alltid enkelt å se ved det blotte øyet om en utførelse samsvarer med funksjonskravene.
Det er mange grunner til at total-/ hovedentreprenør fører kontroll med utførelsen.
Den åpenbare grunnen er at kontroll utføres på byggeplass for å påse at arbeidene utføres på en kvalitativ god måte og i samsvar med de avtalte krav.
Svært mange arbeider lar seg heller ikke kontrollere fysisk når hele kontraktsarbeidet er ferdigstilt. Som eksempler nevnes armeringen som ikke lenger blir tilgjengelig for kontroll når det er støpt, isolering i vegger, gulv og tak etter at disse har blitt lukket, om det er brukt riktig dampsperre og om denne er utført på riktig måte osv.
En total-/ hovedentreprenør bør derfor ha et særlig fokus på å kontrollere at slike kritiske arbeidsoperasjoner utføres riktig før støp gjennomføres eller vegger etc blir lukket.
Et annet formål med aktiv og tilstedeværende kontroll på byggeplass er å påse at (total-)underentreprenøren ivaretar de offentligrettslige pliktene om forsvarlig SHA, jfr byggherreforskriften.
Et tredje formål er å påse at fremdrift følger omforent fremdriftsplan. Dette har bl.a. en side til (total-)underentreprenørens fakturering av avtalte avdrag etter hvert som fremdriften skrider frem. Betalingsplanen vil som regel være utarbeidet på grunnlag av opprinnelig fremdriftsplan. Dersom det blir for store avvik mellom avtalt og faktisk fremdrift kan en konsekvens av dette være at total-/ hovedentreprenøren ikke vil betale mer enn en forholdsmessig andel av avdragsfakturaen. Det kan også bli aktuelt å kreve fremdriftsplan og betalingsplan justert slik at disse samsvarer bedre med faktisk fremdrift.
Et fjerde formål, som oftest forekommer i totalentrepriser, er at total-/ hovedentreprenøren deltar i prosjekteringsmøter som observatør. Da kan total-/ hovedentreprenøren føre tilsyn med at prosjekteringen gjennomføres på en forsvarlig måte.
4. Total-/hovedentreprenørens plikt om å varsle feil - kort
I artikkelen om entreprenørens prosjektering, som finnes her, var vi bl.a. inne på total-/ hovedentreprenørens plikt til å varsle (total-)underentreprenør hvis man oppdaget feil etc i prosjekteringen.
I den forbindelse påpekte vi at manglende varsling kan ha som konsekvens at entreprenørens mangelsansvar lempes helt eller delvis, jfr NS 8415 punkt 13.2 og NS 8417 punkt 20.3, siste ledd.
Som vi kommer tilbake til i punkt 6 nedenfor kan dette også bli resultatet hvis total-/ hovedentreprenør ikke varsler om feil i utførelsen. Før vi behandler disse reglene vil vi likevel starte med utgangspunktet som er at (total-)underentreprenør ikke blir fri sitt ansvar bare fordi arbeidene ble gjennomført under kontroll fra total-/ hovedentreprenør, se punkt 5 nedenfor.
5. Total-/hovedentreprenørens kontroll eller godkjennelse fritar ikke underentreprenør for mangelsansvar
Ikke sjeldent oppstår det uenighet mellom partene om hva konsekvensen av total-/ hovedentreprenørens løpende kontroll skal være for sluttresultatet.
På overtakelsen avdekkes det feil og mangler som total-/ hovedentreprenøren reklamerer over, og så avviser (total-)underentreprenøren reklamasjonene med den begrunnelse at førstnevnte førte kontroll uten å si fra at noe ble utført på uriktig måte.
Hovedregel og utgangspunkt er at (total-)underentreprenørens ansvar for feil og mangler ved sine kontraktarbeider ikke endres av at total-/ hovedentreprenøren fører kontroll med arbeidene.
Dette fremkommer klart av NS 8417 punkt 20.3, første ledd hvor det står at total-/ hovedentreprenørens kontroll og godkjennelse ikke fritar totalunderentreprenøren "fra å levere kontraktsgjenstanden i samsvar med kontraktens krav».
Tilsvarende regel følger av NS 8415 punkt 14.1, annet ledd hvor det uttrykkelig slås fast at underentreprenøren ikke kan påberope at arbeidene har skjedd "under hovedentreprenørens eller byggherrens kontroll» dersom det senere viser seg at kontraktarbeidet er mangelfullt.
Samme regel følger av NS 8416 punkt 14, første ledd.
Når det gjelder NS 8417 punkt 20.3 første ledd så omfatter denne ikke bare den passive kontrollen, men også den aktive godkjennelse.
Dette er ganske heftig, men har likevel mye for seg.
Det forekommer ikke sjelden at en totalentreprenør fremsetter anførsler om at byggherren har vært med i prosjekteringsmøter og der godkjent løsninger man har kommet frem til.
For totalentreprenør (og byggherren) er det likevel en kjensgjerning at man ofte har mindre innsikt og kunnskap om det som prosjekteres av fagpersonene til totalunderentreprenør. Man er, langt på vei, overlatt til å stole på det disse anbefaler. Samtidig har totalunderentreprenør en veiledningsplikt, og man må også kunne ha tillit til at totalunderentreprenør anvender sin valgfrihet mht oppfyllelse av funksjonskrav på en forsvarlig måte.
Når det gjelder tekniske løsninger vil det også ofte være slik at flere tekniske systemer skal fungere sammen, og hvor grensesnitt kan skape utfordringer. Følgelig kan det by på utfordringer for en totalentreprenør (og byggherre) å fullt ut forstå hva man evt blir bedt om å godkjenne.
I hvilken grad en totalentreprenør (og byggherre) har godkjent noe som helst ved å delta i prosjekteringsmøter kan derfor diskuteres. Ofte vil problemstillingene være så vidt sammensatte at man mangler forutsetninger for å godkjenne noe som helst.
I tillegg vil man ofte være avhengig av testing for å få avklaret om valgt løsning tilfredsstiller funksjonskravene.
Av bl.a. disse årsaker fastslår NS 8417 punkt 20.3 første ledd at en eventuell godkjennelse ikke fritar totalunderentreprenør fra å levere kontraktsmessig.
Når dette er regelen er det svært viktig at en totalunderentreprenør ikke misforstår sitt ansvar og sin risiko ved å stole på en eventuell godkjennelse gitt av totalentreprenør (evt også byggherren).
Det er nemlig totalunderentreprenøren som påføres ansvar og kostnader dersom det senere påberopes at sluttresultatet er kontraktsstridig og må utbedres.
6. Nærmere om hoved-/ totalentreprenørens plikt til å varsle om feil
Selv om en (total-)underentreprenør ikke kan påberope at arbeidene er gjennomført under total-/ hovedentreprenøren sitt tilsyn og eventuelle godkjennelse, så kan heller ikke total-/ hovedentreprenør unnlate å varsle dersom det oppdages feil.
Standardkontraktene er helt klare på at total-/ hovedentreprenørenn har en varslingsplikt, og man må reagere umiddelbart.
I NS 8415 punkt 14.1, første ledd står det at hovedentreprenør skal «straks melde fra til underentreprenøren» dersom han blir oppmerksom på feil.
Samme krav til reaksjon følger av NS 8416 punkt 14, mens regelen i NS 8417 punkt 20.3, annet ledd er at totalentreprenør må varsle totalunderentreprenør «uten ugrunnet opphold».
Forskjellen mellom «straks» og «uten ugrunnet opphold» er nok ikke tilfeldig.
I totalentrepriser kan det være mer krevende å avklare hva som er riktig løsning siden man forholder seg til funksjonskrav, og da kan det finnes flere løsningsalternativer.
I utførelsesentrepriser foreligger det normalt detaljprosjektering, og dermed har hovedentreprenør bedre forutsetninger for å oppdage evt feil og raskere.
Med det sagt; «uten ugrunnet opphold» åpner ikke for at det kan gå lang tid før man reagerer.
I praksis er det tale om dager, og ikke uker eller måneder.
Det neste spørsmålet er hvilke konsekvenser det skal ha dersom total-/ hovedentreprenør unnlater å varsle og derved misligholder sin varslingsplikt.
NS 8415 og NS 8416 er taus mens NS 8417 punkt 20.3, annet ledd har en klar bestemmelse om konsekvensen av slikt mislighold.
Av NS 8417 punkt 20.3 annet ledd fremgår det at totalentreprenør blir ansvarlig for «de virkninger som ville vært unngått ved rettidig varsel».
Følgelig blir det slik at desto tidligere feil oppdages, men ikke varsles, desto større blir konsekvensene av manglende varsel.
7. Kontraktsstridig utførelse og skader på kontraktsgjenstanden i byggetiden
NS 8417 punkt 20.5, første og andre ledd kommer til anvendelse når totalunderentreprenøren selv oppdager at noe er feil eller at kontraktsarbeidet er påført en skade.
I så fall skal totalunderentreprenøren varsle totalentreprenøren og iverksette avbøtende tiltak.
Totalunderentreprenøren er selv ansvarlig for de kostnader dette medfører.
I NS 8417 punkt 20.5, annet ledd er det inntatt en reservasjon for det tilfellet kostnadene med å utbedre blir «uforholdsmessig store i forhold til det som oppnås».
I så fall er ikke totalunderentreprenøren forpliktet til å utbedre, men da kan totalentreprenør kreve prisavslag etter reglene i NS 8417 punkt 42.4.
For en totalentreprenør vil det normalt ikke være tilfredsstillende med et prisavslag, og det taler for at man fører fortløpende kontroll for derved kunne gripe inn på et tidsligst mulig tidspunkt.
Erfaringsmessig koster det mindre å utbedre hvis en feil oppdages tidlig, enn når alt er ferdig.
Har man observert feil i armeringen før støp av bærende konstruksjoner må man varsle før støp iverksettes. Kostnadene med å rette vil da være forholdsvis lave, mens kostnadene ved å utbedre etter støp kan bli uforholdsmessig store. Merk i den forbindelse at det er tale om forholdsmessighet. Hvis en konstruksjon står i fare for å bryte sammen vil det ikke være uforholdsmessig å rive for så å gjenoppbygge – bl.a. som følge av det skadepotensialet et sammenbrudd vil kunne ha for både liv, helse, miljø og følgekostnader.
Den tilsvarende bestemmelsen i NS 8415 finner vi i punkt 11.2.
Videre vises det til bestemmelsene om «Risiko for skade» på kontraktsgjenstanden i byggetiden i hhv NS 8417 punkt 19.1, NS 8415 punkt 17 og NS 8416 punkt 10.
I første ledd av disse bestemmelsene slås det fast at det er entreprenøren som har risikoen for sine arbeider frem til overtakelse.
Det betyr ikke at enhver skade som rammer kontraktsgjenstanden er entreprenørens ansvar.
Klarer man å sannsynliggjøre at skadevolder er en annen enn entreprenør vil naturligvis skadevolder bli holdt ansvarlig.
Klarer man derimot ikke sannsynliggjøre at en annen er ansvarlig er det entreprenøren som selv har risikoen, og må utbedre.
8. Reklamasjonsbefaringer før overtakelse
Det følger av NS 8415 punkt 14.4. at entreprenøren kan «skriftlig innkalle til befaring» av kontraktarbeid som «ikke senere kan bedømmes uten ekstraordinære foranstaltninger eller kostnader».
Dette vil typisk gjelde arbeider som senere skal kles inn, støpes igjen osv.
Vi er litt usikre på hvor ofte denne bestemmelsen benyttes, men vil uansett oppfordre (total-)underentreprenører å anvende denne.
Total-/ hovedentreprenørenn er forpliktet til å møte og det følger av punkt 14.4, annet ledd at total-/ hovedentreprenørenn må reklamere dersom han så eller burde ha sett en mangel ved en aktsom befaring.
For (total-)underentreprenøren er fordelen ved en slik befaring todelt.
For det første er det vesentlig rimeligere å utbedre før man kler inn, støper osv.
For det andre begrenses total-/ hovedentreprenørenns rett til å reklamere over slike arbeider på overtakelsen.
Man må huske på å skrive protokoll og denne bør underskrives av begge parter.
For øvrig bør befaringen gjennomføres av partenes representanter eller noen med særskilt fullmakt til å forplikte partene.
9. Hva kan total- eller hovedentreprenør gjøre dersom (total-)underentreprenør bestrider at noe er feil ?
Partene i et byggeprosjekt vil ofte ha ulik oppfatning om arbeidet er mangelfullt, eller ikke.
Hvis (total-)underentreprenøren bestrider at noe er feil må total-/ hovedentreprenøren foreta et valg.
Total-/ hovedentreprenør kan la forholdet forbli som det er frem til overtakelsen, og så påberope forholdet som en mangel. Man har jo varslet at man anser forholdet for å være en feil, og kan slik sett ikke "straffes" for å gjenta sin reklamasjon.
Hvis total-/ hovedentreprenør venter til overtakelsen med å foreta seg noe, risikerer man å bli møtt med krav om å erstatte de merkostnader som skyldes sent varsel. Alternativt at det blir uforholdsmessig kostbart å utbedre.
Ved å nekte for at feil foreligger kan (total-)underentreprenør risikere at arbeidene ikke overtas dersom vilkårene for det en oppfylt.
Ingen av disse løsningene er nødvendigvis å foretrekke - for noen av partene.
Et alternativ kan derfor være at partene tar i bruk reglene om endring og i den forbindelse tar de forbehold som er naturlige å ta siden man er uenige om sak.
Hvis (total-)underentreprenør er uenig i at forholdet er mangelfullt vil han kunne varsle at en instruks om å rette er å anse som et pålegg om en såkalt irregulær endring. Da vil man antagelig også varsle krav om hhv fristforlengelse og vederlagsjustering dersom det er grunnlag for dette.
Total-/ hovedentreprenør vil normalt bestride at det foreligger en endring, men likevel fastholde at det angjeldende forhold må utbedres. (Total-)underntreprenøren vil uansett ha plikt til å utføre det aktuelle arbeidet selv om mangelen/ feilen bestrides. Det er dette som kalles "hoppeplikt".
For øvrig viser vi til artikkelen «Endringsordrer og irregulære endringer» som kan leses her.
