1. Innledning
Vi minner om den prinsipielle forskjellen mellom utførelses- og totalentrepriser.
Hovedregel og utgangspunkt i totalentreprisene er at entreprenør detaljprosjekterer, mens det er byggherren som detaljprosjekterer i utførelsesentrepriser.
Tilsvarende utgangspunkt er det i underentreprisene.
Der er det totalunderentreprenør som står for detaljprosjekteringen av sin leveranse, mens det er hovedentreprenør som har risikoen for detaljprosjekteringen i forhold til underentreprenør.
2. Detaljprosjektering kontra planlegging av egen utførelse
Før vi starter vår gjennomgang av reglene om detaljprosjektering er det viktig å få frem et sentralt poeng. Det er forskjell mellom den detaljprosjektering som må gjøres for å sikre at funksjonskrav oppfylles, og den alminnelige planlegging av egne arbeider som entreprenør må gjøre helt uavhengig av entrepriseform. Som eksempel på det siste kan nevnes bruken av byggdetaljblader fra SINTEF Byggforsk for å være sikker på at f eks stenderverk bygges med riktig innbyrdes avstand, hvordan fliser på en vegg skal legges for å sikre god håndverksmessig utførelse eller bruk av mansjetter i et våtrom. Enhver entreprenør forutsettes å utføre sitt arbeid i henhold til det som er god håndverksmessig utførelse, og dette er altså noe annet enn den form for detaljprosjektering som er temaet i denne artikkelen.
3. Oversikt over reglene
NS 8417 inneholder naturligvis flere og mer detaljerte bestemmelser enn NS 8415, som kun inneholder en bestemmelse om underentreprenørens prosjektering (13.1).
I tillegg inneholder NS 8415 en bestemmelse om hovedentreprenørens varslingsplikt (13.2) dersom denne ser feil etc ved underentreprenørens prosjektering.
Vi kommer tilbake til NS 8415 punkt 13 nedenfor.
4. Totalentreprenørens detaljprosjektering
I totalentrepriser er det bestemmelsene i NS 8417 punkt 16 «Prosjektering, rådgivning mv.» som kommer til anvendelse.
I punkt 16.1 «Prosjektering» slås det fast at totalunderentreprenøren skal, med mindre annet er avtalt, «sørge for all nødvendig prosjektering for å kunne levere» sitt arbeid i samsvar med den avtalen som er inngått med totalentreprenøren.
Punkt 16.1 viser til reglene i punkt 14 som omhandler kontraktsgjenstanden. Vi har skrevet en egen artikkel («Krav til kontraktsgjenstanden») om denne bestemmelsen som finnes her.
Fra denne gjentar vi at detaljprosjekteringen skal føre frem til et resultat som er i samsvar med avtalen, det skal passe til byggherrens formål med sin anskaffelse, være i samsvar med lov, forskrift, offentlige vedtak, Norsk Standard og allment aksepterte normer.
Som eksempel på det siste vises f eks til byggdetaljblader fra SINTEF Byggforsk, håndbøker utgitt av SINTEF osv.
Merk at totalentreprenør har en plikt til å varsle totalunderentreprenør «uten ugrunnet opphold» dersom han oppdager uoverensstemmelser mellom sistnevntes prosjektering og det som er avtalt, jfr NS 8417 punkt 20.3, annet ledd.
Ofte vil ikke totalentreprenør ha detaljkunnskap om alle fag og hvilke løsninger som kan benyttes for å frembringe kontraktsgjenstanden i henhold til avtale.
Følgelig vil totalentreprenøren være avhengig av faglige innspill fra flere hold. Først og fremst fra totalunderentreprenøren siden det er denne som sitter med den beste innsikten i eget fag, men også prosjekteringsgruppen og andre kontraktsmedhjelpere.
Følgelig har totalunderentreprenøren en veiledningsplikt, men denne er begrenset i den grad «forholdene tilsier» dette, jfr NS 8417 punkt 16.2.
Hva forholdene måtte tilsi vil avhenge av en rekke faktorer.
Som oftest vil en totalentreprenør bli ansett for å være profesjonell med et stort apparat til å håndtere et slikt prosjekt kontrakten gjelder, og vil være mindre grunn til å pålegge totalunderentreprenør en særlig omfattende veiledningsplikt.
Annerledes kan dette bli hvis kontrakten gjelder et teknisk fag med høy grad av spesialisering, hvor kontraktsgjenstanden er svært spesiell evt også av en slik karakter at den må «skreddersys» for å kunne oppfylle funksjonskravene.
Et spørsmål om veiledningspliktens omfang vil antagelig være noe som stilles i ettertid, og antagelig fordi partene er i en konflikt.
Vår anbefaling er at totalunderentreprenør er mer fremoverlent og aktiv i sin veiledning av totalentreprenør, enn det motsatte.
I den forbindelse bør man også hensynta det faktum totalentreprenør har også en veiledningsplikt overfor byggherren, og byggherren vil ofte ha dårligere forutsetninger for å forstå de valg som gjøres, eventuelle alternativer som måtte finnes og enda mindre konsekvensene av de valg som tas, enn en totalentreprenør.
Normalt vil det være totalunderentreprenøren som har best kunnskap og som derfor bør påse at totalentreprenør har den informasjonen som kreves for selv å kunne veilede byggherren.
Blir det senere en tvist mellom byggherre og totalentreprenør må totalunderentreprenør forvente at det blir gjort gjeldende et regressansvar mot seg fra totalentreprenør.
Antagelig er det derfor best om totalunderentreprenør velger å være proaktiv i sin veiledning av totalentreprenør.
5. Totalentreprenørens ansvar for å innhente offentlige tillatelser
I NS 8417 punkt 16.3 «Offentlige tillatelser» er det en egen bestemmelse om totalentreprenørens plikt til å innhente offentlige tillatelser.
Oftest vil byggherren allerede ha søkt om, og fått, rammetillatelse når kontrakt inngås.
Når så totalentreprenør er kontrahert overtar denne ansvar og risiko for innhenting av ytterligere tillatelser.
Det følger av plan og bygningsloven med forskrifter (SAK 10) at myndighetenes kontakt med tiltakshaver skal skje via ansvarlig søker. Om totalentreprenør beholder rollen som ansvarlig søker eller setter dette ut til f eks arkitekten er ikke vesentlig. I begge tilfeller er det totalentreprenøren som er ansvarlig overfor byggherren.
Når totalentreprenør er kontrahert starter arbeidet med å detaljprosjektere de enkelte byggetrinn. Ofte stykkes både prosjektering og igangsetting av fysiske arbeider opp på en slik måte at det blir mange byggetrinn. For hvert enkelt byggetrinn vil det ofte foreligge separate søknader om igangsettingstillatelse, og dette forestås av totalentreprenøren.
Det kan være tale om søknader om IG for grunnarbeider, for betongarbeider under bakken, for tilsvarende over bakken, for råbygg, for infrastruktur osv. Dersom prosjektet består av flere enkeltstående bygninger er det ikke uvanlig at hvert enkelt bygg omsøkes for seg.
På denne måten oppnår totalentreprenøren fleksibilitet ved at man kan detaljprosjektere samtidig som det bygges.
Når totalentreprenøren har ferdigstilt sine kontraktsarbeider må det søkes om hhv midlertidig brukstillatelse og ferdigattest.
I alt dette arbeidet med å sørge for offentlige tillatelser er det altså totalentreprenør som har ansvaret vis a vis byggherre og totalunderentreprenør.
Totalunderentreprenøren har kun ansvar for å «levere den dokumentasjonen som totalentreprenøren trenger for å forestå søknad om tillatelse for offentlige myndighet», jfr NS 8415 punkt 16.3, annet ledd.
6. Underentreprenørens detaljprosjektering
Det følger av NS 8415 punkt 13.1 at underentreprenør skal kun detaljprosjektere når dette er særskilt avtalt.
Hvordan denne plikten kommer til uttrykk kan imidlertid variere.
Partenes kontrakt kan være uttrykkelig om dette, men det kan også fremkomme mer indirekte av beskrivelsen.
Dersom beskrivelsen kun gir anvisning på at underentreprenør skal oppfylle et funksjonskrav, men uten at det foreligger noen detaljprosjektering, så kan det oppfattes som at underentreprenør forventes å detaljprosjektere en løsning.
På den annen side vil det kunne hevdes at manglende detaljprosjektering må skyldes en forglemmelse og det hovedentreprenør har risikoen for å få løsningen detaljprosjektert (av byggherren).
Hvis underentreprenør pålegges å detaljprosjektere må denne vurdere om det er grunnlag for å kreve prosjekteringen utført som en endring i de tilfeller hvor det ikke fremkommer klart (nok) av kontraktsdokumentene at dette var forutsatt.
NS 8416 inneholder ikke en tilsvarende bestemmelse om hovedentreprenørens prosjektering.
Derimot fremgår det av NS 8416 punkt 15 at hovedentreprenør plikter å varsle underentreprenøren dersom han oppdager at sistnevntes prosjektering er «uegnet, uforsvarlig, ufullstendig eller" av en slik karakter at arbeidene ikke blir som avtalt. Følgelig forutsettes også underentreprenører i NS 8406-kontrakter å måtte detaljprosjektere der dette er avtalt.
En tilsvarende bestemmelse om hovedentreprenørens varslingsplikt finner man også i NS 8415, jfr punkt 13.2.
7. Konsekvenser av feilprosjektering
I totalentreprisekontrakter sondres det ikke mellom feil i prosjekteringen og feil i utførelsen.
Totalunderentreprenøren har ansvar og risiko for begge deler, og hefter for de feil og mangler som avdekkes ved kontraktsgjenstanden uten at man trenger å hensynta hva som er feilens årsak.
I kontrakter basert på NS 8415 blir dette annerledes siden utgangspunktet er at byggherren har prosjekteringsrisikoen.
Dersom utførelsen er i samsvar med detaljprosjekteringen, men ikke oppfyller de funksjonskrav som opprinnelig var ment, foreligger det ingen mangel ved hovedentreprenørens arbeider.
Annerledes blir det dersom underentreprenør har utført detaljprosjektering som ledd i oppfyllelsen av sine kontraktsforpliktelser.
Da følger det av NS 8415 punkt 13.1, tredje ledd at feil ved kontraktsgjenstanden skal behandles på samme måte som for totalentrepriser.
I så fall spiller det ingen rolle om feilen ligger i prosjekteringen eller i utførelsen. Det er en mangel, og partene må følge standardkontraktens bestemmelser om mangler.
8. Hva er konsekvensen av at feil ikke varsles?
Det følger av NS 8415 punkt 13.2, tredje ledd at hovedentreprenør og byggherre har plikt til å varsle dersom det oppdages at underentreprenørens prosjektering er «uegnet, ufullstendig, inneholder uoverensstemmelser» eller at feil «kan føre til» at arbeidet blir mangelfullt.
Dersom byggherre og/ eller hovedentreprenør unnlater å varsle, kan konsekvensen bli at underentreprenørens ansvar blir redusert eller faller helt bort.
NS 8416 mangler en slik bestemmelse, men vi mener man kan langt på vei kan innfortolke en tilsvarende rettslig løsning som i NS 8415. Dette begrunnes med den uskrevne lojalitetsplikten som gjelder mellom partene i ethvert kontraktsforhold. Med det sagt vil nok ikke byggherrens evt manglende varsling kunne påberopes i en NS 8416-kontrakt siden byggherren ikke er direkte part i kontrakten mellom hoved- og underentreprenør.
For øvrig nevnes at totalentreprenøren har en tilsvarende varslingsplikt i totalunderentrepriser, jfr NS 8417 punkt 20.3, annet ledd. Det kan være greit å merke seg at byggherrens unnlatelse av å varsle ikke får samme rettslige konsekvens i en NS 8417-kontrakt som i en NS 8415-kontrakt.
Merk at det skal varsles "uten ugrunnet opphold". Oversittes den fristen må antagelig konsekvensen være at en etterfølgende, forsinket varsling blir å anse på samme måte som unnlatt varsling.
