1. Innledning
I NS 8417 kapittel III er det en bestemmelse som handler om de krav som skal stilles til kontraktsgjenstanden, og det er punkt 14.
Denne bestemmelsen skulle man kanskje tro var unødvendig enn så lenge det er kontraktsdokumentene som forutsetningsvis sier hvilke krav som skal stilles til kontraktsgjenstanden.
På den andre siden finner vi ikke en tilsvarende bestemmelse i NS 8415 eller NS 8416.
Bakgrunnen for dette er at totalunderentreprenør skal detaljprosjektere slik at funksjonskravene ivaretas. Det er derfor viktig å sikre at kontraktsgjenstanden tilfredsstiller visse minimumskrav.
Følgelig kommer kravene i punkt 14 til anvendelse med mindre noe annet fremgår uttrykkelig av kontraktsdokumentene.
I denne artikkelen skal vi gå mer detaljert inn i de enkelte bestemmelsene som tilhører punkt 14 «Kontraktsgjenstanden».
2. Oversikt over reglene
Vårt utgangspunkt er naturligvis NS 8417, men som matrisen viser er det også noen få bestemmelser av relevans i hhv NS 8415 og NS 8416.
3. Avtalte krav
Den første bestemmelsen i NS 8417 punkt 14 «Kontraktsgjenstanden» er 14.1 som handler om «Avtalte krav».
Der slås det fast at kontraktsgjenstanden skal leveres i samsvar med «avtalte krav», og det vises til kontraktsdokumentene med tilhørende tegninger, modeller, beskrivelser og eventuelle referanseobjekter.
For ordens skyld nevnes at det er også en egen bestemmelse i utførelsesentreprisestandardene om at kontraktarbeidet skal oppfylle de krav som er angitt i kontrakten, nemlig NS 8415 punkt 11.1, første ledd «Utførelse» og NS 8416 punkt 11 «Entreprenørens ytelse».
Vi viser også til artikkelen «Kontraktsdokumenter og tolkningsregler» som kan leses her.
4. Uspesifiserte deler
Videre følger det av NS 8417 punkt 14.2 at «(U)spesifiserte deler av kontraktsgjenstanden skal være av samme standard som de spesifiserte deler det er naturlig å sammenlikne med».
Tilsvarende bestemmelse finner man i NS 8415 punkt 11.1, annet ledd og NS 8416 punkt 11, annet ledd hvor det står at der hvor det ikke er angitt kvalitetskrav så «gjelder slike kvalitetskrav som er vanlig for tilsvarende arbeider».
5. «Byggherrens formål»
Det følger av NS 8417 punkt 14.3 at kontraktsgjenstanden skal «passe for de formål som byggherren har med denne, og som TUE var eller måtte være kjent med da kontrakten ble inngått».
Denne bestemmelsen underbygger tolkningsregelen i NS 8417 punkt 2.2 første ledd om at «funksjonskravene og krav til løsninger, kvalitet eller merke som er spesifisert i tilbuds- eller konkurransegrunnlaget gjelder foran løsninger» mm i totalunderentreprenørens tilbud med mindre det er tatt et «uttrykkelig forbehold».
6. Lover, forskrifter og offentlige vedtak
Videre fremgår det av NS 8417 punkt 14.4 at kontraktsgjenstanden skal være i samsvar med lover, forskrifter og offentlige vedtak.
Man må kunne legge til grunn at totalunderentreprenør sørger for at kontraktsgjenstanden tilfredsstiller lovfestede minimumskrav selv om ikke disse er uttrykkelig definert eller presisert i tilbuds- eller konkurransegrunnlaget.
Hvis ikke lovfestede minimumskrav blir oppfylt vil ikke totalunderentreprenør få utstedt midlertidig brukstillatelse, og i hvert fall ikke ferdigattest.
For øvrig påhviler det alle med ansvarsrett etter plan og bygningslovens regler å prosjektere og overholde gjeldende lover og forskrifter.
Dersom lov, forskrift eller offentlige vedtak endres etter at totalunderentreprenør innga sitt tilbud, og dette får som konsekvens at kontraktsgjenstanden må endres, kan entreprenøren sende krav om endring etter bestemmelsene i NS 8417 punkt 32.2.
Forutsetningen er at totalunderentreprenøren ikke burde ha tatt endringen i betraktning (og unngått konsekvensene) da tilbudet ble inngitt.
7. Allmenne normer mv
I NS 8417 punkt 4.5 «Allmenne normer mv» slås det fast at kontraktsgjenstanden skal være i samsvar med «Norsk Standard og (…) allment aksepterte normer på tilbudstidspunktet».
Dette henger også sammen med totalunderentreprenørens ansvar for å detaljprosjektere.
Det er utgitt en rekke veiledere og byggdetaljblader om hvordan man skal hhv prosjektere og utføre arbeider for å sikre at disse blir bygget på en forsvarlig måte.
Som vi senere kommer tilbake vil denne bestemmelsen også gi føringer av relevans for det som kalles systematisk ferdigstillelse (av tekniske systemer og anlegg).
Det er utgitt Norske Standarder og veileder som på en grundig og detaljert måte forklarer hvordan man skal gå frem for å sikre seg at tekniske systemer og anlegg fungerer slik de er prosjektert – både enkeltvis, integrert med andre og som en samlet enhet hvor hele kontraktsgjenstanden er i drift.
Vi kommer tilbake til dette i artiklene om avslutningsfasen.
8. Valg av løsninger
I NS 8417 punkt 14.6 «Valg av løsninger» finner man den bestemmelsen som best synliggjør det som normalt anses å være totalunderentreprenørens «gulrot» for å påta seg funksjonsrisikoen.
Av denne bestemmelsen følger det nemlig at totalunderentreprenør har en utstrakt valgrett med hensyn til hva han oppfyller funksjonskravene med. Forutsetningen er at han holder seg innenfor avtalens rammer.
Denne valgretten gjør det mulig for totalentreprenør å bruke sin kompetanse og sine ressurser til å finne frem til løsninger, produkter, kvaliteter osv som er tilstrekkelig til å oppfylle funksjonskravene
Siden totalunderentreprenør er forretningsdrivende med samme, legitime behov for å skape et økonomisk overskudd som totalentreprenør (og byggherren), vil han selvsagt ha et ønske om å velge alternativer som holder egne kostnader nede.
Av og til kan man oppleve at totalentreprenør evt byggherre mangler forståelsen for at totalunderentreprenør skal ha denne valgfriheten.
Et eksempel på denne problemstillingen finner vi en dom fra Borgarting lagmannsrett av 22.2.2024 (LE-2023-151768). Denne saken gjaldt forholdet mellom byggherre og totalentreprenør hvor kontrakten var basert på NS 8407 og tvisten gjaldt punkt 14.6.
Dommen er illustrerende for hvordan punkt 14.6 skal forstås.
Det fremgikk av konkurransegrunnlaget at totalentreprenør måtte være forberedt på å masseutskifte ned til 3 meter dybde. I gjennomføringsfasen fant totalentreprenør en løsning hvor det var tilstrekkelig å masseutskifte ned til 1,6 m dybde.
Den besparelsen som totalentreprenør oppnådde ved denne løsningen mente kommunen at den skulle ha, og fremsatte krav mot totalentreprenør.
Totalentreprenøren avviste kravet med henvisning til NS 8407 punkt 14.6.
Kommunen gikk til søksmål og tapte.
Vi har omtalt dommen under «Nyere rettspraksis», les mer her.
Dersom en totalentreprenør ønsker å innskrenke totalunderentreprenørens valgfrihet har anledning til å gjøre det, men i så fall må dette skje ved bruk av endringsordresystemet, se NS 8417 punkt 14.6, annet ledd.
En totalunderentreprenør som anser sin valgfrihet innskrenket må på tilsvarende måte anvende reglene om irregulære endringer og varsle i henhold til standardens bestemmelser. Vi har skrevet en egen artikkel om endringer som finnes her.
9. Gråkjær-dommen. Borgarting lagmannsretts dom av 27.1.2022 (LB-2020-066936)
Dommen inneholder en god redegjørelse for totalentreprenørens plikter når det gjelder prosjektering og NS 8407 punkt 14.
Selve saken gjaldt et landbasert fiskeoppdrettsanlegg utenfor Fredrikstad som ble prosjektert og delvis oppført med fundamenter som ikke var tilpasset lokale grunnforhold.
Lagmannsretten kom til at totalentreprenøren (Gråkjær) var ansvarlig for at prosjekteringsfeilen oppsto, og baserte sin avgjørelse på en tolkning av kontrakten og bestemmelsene i NS 8407 med særlig fokus på punkt 14.
Fra dommen hitsettes følgende:
«Prosjektering og utførelse av fundamenter er en del av totalentreprisen og som sådan Gråkjærs ansvar.
Det heter om prosjektering i NS 8417 punkt.16.1:
Er ikke annet avtalt, skal totalentreprenøren sørge for all nødvendig prosjektering for å kunne levere kontraktsgjenstanden i samsvar med kontrakten, herunder reglene i punkt 14.
Lagmannsretten nevner her at med «prosjektering» menes som regel det å beskrive detaljert det arbeidet som skal utføres, utarbeide tegninger, kartlegge hvilke funksjonskrav som stilles i lov, forskrift og kontrakt til arbeidsprosessene og resultatet, samt velge metoder, produkter og materialer som sikrer at funksjonskravene blir oppfylt.
Lagmannsretten skal på denne bakgrunn kort redegjøre for de plikter som kan utledes av NS 8417 punkt 14, som et utgangspunkt for den videre bedømmelse av kravene til Gråkjærs ytelse.
Utgangspunktet følger av punkt 14.1, hvor det fremgår at kontraktsgjenstanden må oppfylle de avtalte krav.
Det følger videre av punkt 14.3 at anlegget må passe med byggherrens formål, og det følger av samme bestemmelse annet ledd at valg av løsninger skal være tilpasset forholdene på stedet.
Av punkt 14.4 følger det også at kontraktsarbeidene skal leveres i samsvar med offentligrettslige krav, og av punkt 14.5 at de skal være i samsvar med allmenne normer – herunder Norsk Standard, med tilhørende utfyllende regler i de såkalte Eurokoder, som også vist til i kommentaren over. Lagmannsretten har ikke funnet det nødvendig for resultatet i saken med noen nærmere redegjørelse for Eurokodene i tillegg til det som kan utledes av punkt 14 i standarden.
Lagmannsretten finner også grunn til å nevne i denne sammenheng NS 8417 punkt 14.6 som gir totalentreprenøren en valgfrihet med hensyn til hvordan han vil oppfylle funksjonskravene.
Som nevnt over påtar totalentreprenøren seg en resultatforpliktelse. Typisk for totalentreprisekontrakter er at totalentreprenøren har en funksjonsrisiko, hvilket innebærer ansvar for at kontraktsgjenstanden oppfyller visse funksjoner. At bygget skal være fundamentert forsvarlig slik at anleggets laster føres ned i grunnen uten risiko for skjevsetninger som kan skade konstruksjonen, er utvilsomt en sentral funksjon for et anlegg med et komplekst lastbilde som skal plasseres på setningsømfintlig grunn.
Lagmannsretten er dermed enig med Fredrikstad Seafoods i at kontrakten må forstås som å inneholde et krav til en formålstjenlig og funksjonell fundamenteringsløsning. Hvordan Gråkjær valgte å prosjektere en slik løsning er ikke avgjørende, og fraværet av en beskrivelse av en konstruktiv armert bunnplate har ikke avgjørende betydning for tolkningen slik lagmannsretten ser det. Dette kan også utledes av totalentreprenørens valgrett, innenfor kontraktens rammer, til å prosjektere den løsning han finner hensiktsmessig, jf. punkt 14.6.
Fundamentenes hovedfunksjon er å overføre vekten av bygget ned til grunnen. En alminnelig god og fagmessig ytelse krever at fundamentene ivaretar denne funksjonen. For å oppnå dette, må totalentreprenøren ta hensyn til grunnforholdene. En fundamenteringsløsning som ikke er tilpasset grunnforholdene, og av den grunn ikke evner å holde bygget så stabilt at skjevsetningskader kan unngås, vil ikke tilfredsstille kravet til «allment aksepterte normer», jf. NS 8417 punkt 14.5.
10. Annen rettspraksis
I en dom fra Hålogaland lagmannsrett av 23.10.2024 (LH-2024-48172) gjennomgår lagmannsretten flere av bestemmelsene i NS 8417 punkt 14 i sin vurdering av underentreprenørens leveranse i en kontrakt som gjaldt bygging av et kloakkrenseanlegg.
Dommen er illustrerende og vår gjennomgang av dommen finnes her.
