1. Overordnet
Selv om NS 8411 og NS 8412 inneholder mange like regler om hhv byggevarenes eller produktenes egenskaper, så inneholder NS 8412 noen regler som ikke finnes i NS 8411.
De reglene er det gjelder er punkt 19 (Tilvirkning og produksjonsgrunnlag), punkt 20 (Kontroll hos selger) og punkt 23 (Sikkerhetsstillelse).
Fellesbestemmelsene i NS 8411 og NS 8412 er behandlet i to artikler som finnes her.
2. Oversikt over reglene

3. Avtalte krav
«Avtalte krav» behandles i NS 8412 punkt 19.1.
I 19.1, første ledd slås det fast produktet skal tilvirkes «i samsvar med avtalte krav». Dette henger sammen med punkt 18.1 «Avtalte krav» hvor det fremgår at produktet «skal oppfylle de krav som følger av avtalen».
Når man skal ta stilling avtalens innhold må man anvende de generelle og spesielle prinsipper for avtaletolkning som dels følger av rettspraksis og juridisk teori og dels av NS 8412 punkt 9og 10. Vi har skrevet en artikkel om dette emnet som er felles for NS 8411 og NS 8412. Selve artikkelen finnes her.
I NS 8412 punkt 19.1 annet ledd reguleres situasjonen hvor kjøper har «detaljbeskrevet» det ferdige produktet, mens tredje ledd regulerer situasjonen hvor kjøper kun har beskrevet de funksjonskrav som skal oppfylles.
Når kjøper har detaljbeskrevet det selger skal produsere, har kjøper risikoen for eventuelle feil ved produktet som kan tilbakeføres til detaljprosjekteringen.
Dersom selger har tilvirket et produkt som samsvarer med detaljprosjekteringen foreligger det ingen mangel i kjøpsrettslig forstand. Da har kjøper fått det han bestilte, og må evt betale selger tilleggsvederlag for å få produktet endret slik at det blir riktig i forhold til kjøpers ønsker og behov.
Dersom vi trekker en parallell til entrepriseretten er det naturlig sammenlikne et slikt kjøp med en utførelsesentreprise.
Hvis kjøper ikke har gjort annet enn å angi de funksjoner som skal oppfylles, må selger detaljprosjektere en løsning som oppfyller funksjonskravene.
I en slik avtale får selger som oftest valg- og handlefrihet til selv å beslutte hvordan funksjonskravene skal oppfylles. Hvor stor friheten rent faktisk blir vil avhenge av de øvrige krav og vilkår som fremgår av avtalen.
Dersom produktet ikke oppfyller kjøpers funksjonskrav når det er ferdig, vil det foreligge en mangel som selger er ansvarlig for.
Om feilen skyldes selgers detaljprosjektering eller utførelse vil i så fall ikke spille noen rolle.
Det er nok å konstatere om funksjonskravene er oppfylt, eller ikke.
En slik mangelsvurdering er objektiv, og det kreves ikke uaktsomhet.
Når kjøper kun har angitt funksjonskrav som selger står (mer eller mindre) fritt til å løse gjennom sin detaljprosjektering står man overfor en type kontrakt som samsvarer med en totalentreprisekontrakt.
Det er viktig å merke seg siste del av NS 8412 punkt 19.1, tredje ledd hvor det fremgår at kjøper har ansvaret for å ha gitt «feil angivelse av dimensjonerende krefter» eller offentlige myndigheter har gitt feil opplysninger.
Dette samsvarer med den risikofordelingen vi finner i totalentrepriser, jfr NS 8407 punkt 23.2, annet ledd jfr 23.1, siste ledd.
4. Produksjonsgrunnlag
Reglene om produksjonsgrunnlag finnes i NS 8412 punkt 19.2.
Med produksjonsgrunnlag menes f eks skisser, tegninger, beskrivelser osv. slik dette også beskrives i NS 8412 punkt 3.5.1, annet ledd
Selv om kjøper har levert over sitt produksjonsgrunnlag til selger kan det tenkes at dette ikke er tilstrekkelig. Av den årsak fremgår det av NS 8412 punkt 19.2, første ledd at kjøper er forpliktet til å supplere dersom selger har behov for «ytterligere underlagsmateriale fra kjøper».
I så fall må selger varsle kjøper om det han har behov for, og så må kjøper oversende materialet «så snart som mulig».
Antagelig er dette leddet mest praktisk i de situasjoner hvor kjøper detaljprosjekterer, men ikke utelukkende.
Det er vanskelig å si noe kategorisk om hvor lang tid «så snart som mulig» er. Fristen er gitt av hensyn til god orden. Man må kunne forutsette at kjøper er interessert i videre fremdrift, og derfor svarer opp uten unødig opphold. Med det sagt har ikke selger andre sanksjonsmuligheter enn å varsle krav om fristforlengelse, jfr bestemmelsene i NS 8412 punkt 11.4 som vi har skrevet om her.
I NS 8412 punkt 19.2, annet ledd er det en viktig bestemmelse som sier at selger må oversende produksjonsgrunnlaget til kjøper - for kontroll - før tilvirkningen starter.
Samtidig skal kjøper gis en «rimelig frist» til å kontrollere.
Hva slags kontroll og hvilke rettsvirkninger det skal ha dersom kjøper godkjenner tegninger som senere viser seg å inneholde feil, må bli en skjønnsmessig vurdering.
For det første følger det av NS 8412 punkt 19.2, tredje ledd at kjøper har en aktsomhetsplikt når han gjennomgår produksjonsgrunnlaget. Han kan verken la være å kontrollere eller nøye seg med et "kjapt blikk" mellom alle andre gjøremål.
Hvis det viser seg at produktet blir fremstilt med feil som kan tilbakeføres til forhold i produksjonsgrunnlaget som kjøper burde ha oppdaget, så blir kjøper (med-)ansvarlig for de ekstrakostnader som påløper for å rette produktet. Den nærmere fordeling av slike kostnader mellom selger og kjøper blir skjønnsmessig og hvor begge parters opptreden blir av betydning. Har selger opptrådt svært klanderverdig mens det egentlig ville ha vært svært vanskelig for kjøper å oppdage noe som helst, ja da taler nok det for at selger må betale det meste av ekstrakostnadene evt alt. Har derimot selger misforstått noe som kjøper opprinnelig skrev til selger, og kjøper dropper å kontrollere det ferdige produksjonsgrunnlaget så taler det for at kjøper betaler det meste evt alt av ekstrakostnader.
Avslutningsvis nevnes at dersom feilen kan tilbakeføres til «selgers valg av løsninger for oppfyllelse av funksjonskrav» vil det kun være selger som er ansvarlig, jfr NS 8412 punkt 19.2, siste ledd,
5. Kontroll hos selger
Det følger av NS 8412 punkt 20 at kjøper har rett til å føre kontroll med selgers tilvirkning av produktet – hos selger.
Denne kontrollen fritar ikke «selger fra å levere produktene i avtalemessig stand», jfr NS 8412 punkt 20, tredje ledd.
Bestemmelsen har sin parallell i de entrepriserettslige standardkontraktene som fastslår at byggherren har rett til å føre kontroll med entreprenørens arbeider, jfr NS 8405 punkt 14 og NS 8407 punkt 20.2.
På samme måte kan ikke entreprenørene påberope seg byggherrens kontroll som fritaksgrunn for feil eller mangler.
Det påhviler kjøper en plikt om å varsle selger før kontroll gjennomføres for å sikre at «kontrollen kan gjennomføres på en forsvarlig måte», jfr NS 8412 punkt 20, annet ledd.
Selger plikter også å "assistere kjøper ved slik kontroll", jfr NS 8412 puntk 20, første ledd.
Det står ingen ting om hvordan selger skal "assistere". Poenget er at kontrollen skal bli effektiv og at kjøper skal oppnå sitt formål.
Hvis det er nødvendig å gi kjøper informasjon om produkt og status før kontrollen iverksettes, bidra med å vise frem resultater fra foreløpige tester eller forets seg noe fysisk med produktet slik at kjøper får mulighet til å kontrollere/ inspisere produktet på en god måte, så må dette ligge innenfor selgers plikter.
Med det sagt kan ikke "assistere" innebære at selger må demontere produktet bare fordi kjøper vil kontrollere.
Man må finne en balansegang mellom kjøpers interesser i det å kontrollere, og hva som er praktisk og fornuftig sett fra selger sin side. Hvis tilvirkningen har kommet for langt til at kjøper får gjort så mye annet enn kun besiktige det uten mulighet for inngående undersøkelser, så må det være kjøpers ansvar at man ikke gjennomførte kontrollen på et tidligere tidspunkt.
På den andre siden er det som regel ingen grenser for hvor inngående undersøkelsene kan bli på en overtakelsesforretning.
Avslutningsvis bemerkes at feil oppdaget under byggherrens kontroll skal utbedres av selger - for selgers regning og risiko, jfr NS 8412 punkt 20, siste ledd.