1. Overordnet

Det er forskjeller mellom NS 8411 og NS 8412 siden sistnevnte også omfatter en fase med forutgående tilvirkning, og montering når det er avtalt.  Tilvirkning og montering gjør det nødvendig med egne bestemmelser, men de behandles ikke her.  I denne artikkelen har vi fokus på de bestemmelsene i NS 8411 og NS 8412 som er sammenfallende.

Begrepsbruken er også noe forskjellig. I NS 8411 benyttes begrepet "levering", mens i NS 8412 benyttes «oppfyllelse».

2. Regelspeil

NS 8412 har også en egen regel om fristforlengelse (punkt 11.4). Den behandles i den særskilte temasamlingen for NS 8412, og  finnes her.  

3. Om rettidig levering eller oppfyllelse

I det følgende bruker vi «levering» som en fellesbetegnelse.  

Begge standarder har som utgangspunkt at byggevaren eller produktet skal leveres til «avtalt tid», se NS 8411 punkt 13.1 og NS 8412 punkt 11.3.1.  

Dersom partene ikke har avtalt levering til et bestemt tidspunkt skal selger sørge for at de bestilte byggevarene eller produktene blir levert innen «rimelig tid».  

Siden NS 8412 forutsetter en forutgående tilvirkningsprosess hvor også kjøper må involveres er formuleringene i NS 8412 punkt 11.3.1 noe annerledes enn i NS 8411 punkt 13.1, men poenget er det samme.  

For byggevarer følger det av NS 8411 punkt 13.1, annet ledd at levering skje «innen rimelig tid etter avtaleinngåelsen», mens i NS 8412 punkt 11.3.1, annet ledd står det at selger skal gjennomføre tilvirkningen med «rimelig framdrift og uten unødvendige avbrudd». Det samme gjelder dersom det er avtalt montering.  

Hva som er «rimelig» vil i begge tilfeller avhenge av en samlet vurdering av flere forhold. Begrepet "rimelig" er en rettslig standard og av den grunn også fleksibelt slik at det kan tilpasses de ulike situasjoner. En konsekvens er at noe som er rimelig i et tilfelle kan være urimelig i et annet.

Siden kjøp av byggevarer gjelder noe som pr definisjon er ferdig fremstilt på avtaletidspunktet vil det stilles strengere krav til selger når man vurderer hva som er «rimelig tid», enn der hvor selger skal tilvirke og evt montere.  

I en helhetsvurdering vil det kunne være mange forhold å hensynta.

Hvis en kjøper henvender seg til selger og det åpenbart haster for kjøper å få byggevarene levert, vil vurderingen av hva som er "rimelig" bli en helt annen enn der hvor det klart fremkommer at kjøper ikke trenger byggevarene før det har gått et par måneder.

Et annet forhold er der hvor den aktuelle byggevare eller produkt lar seg enkelt fremskaffe for selger, enn der det kun finnes en eller svært få produsenter av det som skal leveres.

Som eksempel på det siste nevnes en sak fra noen år tilbake. I sluttfasen av et byggeprosjekt endret kjøper sin bestilling av fliser på et bad. Det man nå ønsket var grønne marmorfliser som kun ble produsert i et marmorbrudd i Italia, og marmoren var så spesiell at ingen forhandlere i Norge hadde denne i sitt sortiment.

Følgelig måtte marmorflisene bestilles særskilt fra det italienske marmorbruddet.

I dette tilfellet måtte selvsagt rimelighetsvurderingen ta utgangspunkt i disse konkrete omstendighetene.

Det kjøper kunne forlange, og som ble gjort, var at selger iverksatte bestillingen nærmest umiddelbart.

Hvis bestillingen gjelder et produkt som skal produseres uten at det krever så mye mer enn ytre dimensjoner (vinduer av en bestemt type), vil rimelighetsvurderingen antagelig bli strengere enn der produksjonen krever komplekse beregninger, omfattende detaljprosjektering osv.

Når man tar stilling til hva som er "rimelig" i en konkret sak, må man både se på kjøper og selgers situasjon og ikke minst den kunnskap de begge har om hverandre.

Dernest må begge parter forutsettes å opptre lojalt overfor den andre, og ivareta denne interesser så langt lojalitetsplikten rekker.

I forlengelsen av dette skal selger underrette kjøper så snart han vet når levering vil kunne finne sted, jfr siste setning i hhv NS 8411 punkt 13.1, annet ledd og NS 8412 punkt 11..3.1, annet ledd.

I de to bestemmelsenes siste ledd er det en egen regel for de tilfeller hvor det er avtalt et tidsrom for levering (evt også montering).

I slike tilfeller står det selger fritt å levere når det passer ham - med mindre noe annet skulle fremgår av avtalen.

4. Varsel om forsinket levering

Begge standarder har en egen bestemmelse om varsling dersom selger blir forsinket, se NS 8411 punkt 13.2 og NS 8411 punkt 11.3.2.  

I bestemmelsene knyttes forsinkelsen til det som er «avtalt tid».  

En naturlig forståelse av dette er at selger har kun en varslingsplikt i de tilfeller hvor det er avtalt levering på et bestemt tidspunkt.  

Vi heller imidlertid til den forståelse at «avtalt tid» må utvides til også å omfatte de situasjoner hvor man ikke har avtalt et bestemt tidspunkt for levering, men hvor selger har en omsorgsplikt til å igangsette det nødvendige «innen rimelig tid». Det er minst like viktig for kjøper å bli holdt orientert av selger i slike tilfeller – og særlig hvis utviklingen ikke går (helt) som forventet.

Noe annet er at det kan bli vanskeligere for kjøper å gjøre gjeldende sanksjoner mot selger når eksakt leveringstid ikke er avtalt.  

Når det oppstår noe som medfører en forsinket levering plikter selger å varsle kjøper «uten ugrunnet opphold».  

Denne varslingsplikten reiser i hvert fall to problemstillinger.  

For det første er spørsmålet hvor sikker selger må være om at forsinkelser vil oppstå.

Er det nok med en viss mistanke om at han kan bli forsinket, eller må selger ha fått visshet om at han helt sikkert blir forsinket med et nærmere angitt tidsrom?

Antagelig ligger svaret et sted mellom disse ytterpunktene.

Det bør foreligge tilstrekkelig sikre holdepunkter for at forsinkelse vil oppstå. Så lenge selger har en berettiget grunn til å tro at en mulig forsinkelse kan avverges, og selger foretar seg de handlinger som er nødvendig i den forbindelse, må selger ha rett til å gjøre dette uten å varsle sine kjøpere.  

På den annen side følger av siste ledd til hhv NS 8411 punkt 13.2 og NS 8412 punkt 11.3.2 at det først er når selger har "tilstrekkelig kunnskap" han plikter å varsle kjøper om "når levering kan gjennomføres".

I dette ligger at varslingsplikten inntreffer før selger kjenner de eksakte konsekvenser. Man varsler når man forstår at forsinkelser vil oppstå, og så følger man opp med en ny melding når man kjenner nytt leveringstidspunkt.

Denne redegjørelsen leder oss frem til det som er varslingskravet.

Det følger nemlig av første ledd til de to bestemmelsene ihhv NS 8411 og NS 8412 at selger må varsle kjøper «uten ugrunnet opphold» dersom han ikke klarer å oppfylle innen avtalt tidsfrist.

Så lenge selger arbeider med å klarlegge om det faktisk blir en forsinkelse eller ikke, vil man kunne si det foreligger et grunnet opphold.

Kjøper har også interesser å ivareta, og kjøper kan ha behov for å gjøre egne tilpasninger for å minimalisere konsekvensene av en evt forsinkelse.

Dette er også en plikt kjøper har overfor selger for på den måten bidra til å redusere omfanget av selgers evt ansvar, og den fremgår av første ledd i hhv NS 8411 punkt 13.2 og NS 8412 punkt 11.3.2.

Varsling «uten ugrunnet opphold» kjenner vi både fra entrepriseretten og i rådgiverkontrakter. I begge kontraktsforhold anses en slik frist å innebære at man har noen dager på seg, men ikke flere uker eller måneder.

NS 8411 og NS 8412 regulerer kjøp av varer og produkter til bygge- og anleggsprosjekter.

De er derfor tiltenkt brukt på samme livsområde som standardkontraktene innen entreprise (NS 8405 og NS 8407) og rådgivning (NS 8401, NS 8402 og NS 8403).  

Det kan skape unødig usikkerhet hvis man legger ulikt innhold inn i begrepet «uten ugrunnet opphold» og følgelig bør også varslingsfristen i NS 8411 og NS 8412 være dager, og ikke flere uker eller måneder.

Dette innebærer at så snart selger får rimelig sikkerhet for at avtalt leveringstid blir overskredet, må man varsle kjøper innen få dager.

Konsekvensene av at varer eller produkt leveres forsinket behandles i standardenes kapittel V "Forsinkelse".

Det kan likevel være på sin plass å nevne at manglende, eller forsinket, varsling av forsinkelse har som konsekvens at selgers erstatningsansvar ikke lenger begrenses til kjøpesummen, jfr annet ledd i hhv NS 8411 punkt 13.2 og NS 8412 punkt 11.3.2.

Følgelig bør en selger være aktsom og varsle så fort som mulig.