Selgers erstatningsansvar og krav mot tidligere salgsledd

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Overordnet

I denne artikkelen redegjør vi for de regler som gjelder kjøpers rett til å kreve erstatning fra selger når det foreligger en mangel.

Vi kommer inn på det såkalte kontrollansvaret, og hvilke vilkår som må være oppfylt for at selger skal slippe fri sitt ansvar.

Kontrollansvaret omfatter ikke indirekte tap.

I NS 8411 og NS 8412 er det en forutsetning for å få erstattet indirekte tap at selger har opptrådt grovt uaktsom eller i strid med redelighet eller god tro.  

2. Regelspeil

3. Det generelle ansvarsgrunnlaget

Hovedregelen er at kjøper kan kreve erstatning for det tap han påføres som følge av at det foreligger en mangel ved byggevaren eller produktet.  

Reglene i NS 8411 punkt 28.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.1 første ledd er identiske og begge viser til kjøpsloven § 40.  

Uaktsomhet hos selger er ikke et vilkår og følgelig sier man at ansvaret er objektivt.  

Det er kjøpers økonomiske tap som følge av mangelen som kan kreves erstattet. Standardenes bestemmelser om erstatning ramser opp flere eksempler på utgifter kjøper vil kunne bli påført og som er erstatningsberettiget. Vi kommer tilbake til disse i punktene nedenfor.

I tillegg til utgifter vil kjøper også kunne lide annet økonomisk tap.

Man må i den forbindelse avgrense mot tapsposter som er å anse som indirekte tap, jfr punkt 9 nedenfor.

For at kjøper skal kunne kreve erstattet tap som kategoriseres som  «indirekte» må det foreligge grov uaktsomhet hos selger eventuelt at han har opptrådt i strid med redelighet og god tro.

For øvrig kommer kjøpslovens kpt X «Erstatningens omfang. Rente» til anvendelse i sin helhet, jfr standardkontraktenes punkt 1.4.

I dette kapittelet finner man bl.a. kjøpsloven § 67 hvor det følger av første ledd at «tap» omfatter bl.a. «utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste» hos kjøper under den forutsetning at selger «med rimelighet kunne ha forutsett» dette «som en mulig følge av» mangelen.  

Selger kan likevel bli fritatt for ansvar dersom «selger godtgjør at mangelen skyldes hindring utenfor selgers kontroll». Følgelig benyttes kontrollansvar som den rettslige termen for dette ansvaret.  

Kontrollansvaret er også lovfestet i kjøpsloven § 27 (erstatning ved forsinkelse) og § 40 (erstatning ved mangler).

NS 8411 punkt 28.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.1, første ledd viser også til kjøpsloven § 40.  

For at selger skal bli fritatt for kontrollansvaret må fire vilkår være oppfylt.

For det første må mangelen skyldes en «hindring» og for det andre må denne har ligget «utenfor selgerens kontroll».  

For det tredje må selgeren «ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt» hindringen «i betraktning på avtaletiden».  

For det fjerde må selgeren heller ikke med rimelighet ventes å «unngå eller overvinne følgene av» hindringen.  

Det skal med andre svært mye til før selger unnslipper sitt kontrollansvar.  

Vi har skrevet en god del om kontrollansvaret i artikkelen «Avbestilling og hardship» punkt 4.1 som kan leses her.  

Det er ikke tilstrekkelig at mangelen kan tilbakeføres til en av selgers kontraktsmedhjelpere, ansatte eller andre. Selger blir kun ansvarsfri dersom den av disse det gjelder kan sannsynliggjøre at mangelen skyldes et forhold utenfor deres kontroll, jfr annet ledd i hhv NS 8411 punkt 28.1 og NS 8412 punkt 30.1.

At selger eller en kontraktsmedhjelper blir insolvent og går konkurs er ikke et forhold utenfor selgers kontroll.  

Til slutt nevnes kjøpsloven § 40 (3) som kan leses her.

Det følger av denne bestemmelsen at selger vil uansett være ansvarlig dersom mangelen skyldes feil eller forsømmelse fra hans side, eller det viser seg at kontraktsgjenstanden hadde en mangel allerede da selger avga en garanti på avtaletidspunktet.

4. Konstateringsutgifter

Det følger av NS 8411 punkt 28.2 og NS 8412 punkt 30.2 at kjøper har krav på å få erstattet utgifter som kjøper har pådratt seg for å avklare om det foreligger en mangel.  

I noen tilfeller er det svært enkelt å fastslå at det foreligger en mangel, mens det i andre tilfeller vil kunne kreves sakkyndighet og inngrep i bygningskropp etc. 

Såfremt kostnadene anses å være relevante, rimelige og påregnelige for selger, vil kjøper ha krav på å få slike kostnader erstattet.  

Forutsetningen er likevel at disse undersøkelsene dokumenterer at det foreligger en mangel.  I motsatt fall må kjøper selv betale disse kostnadene.

En selger som mottar en reklamasjon hvor konstateringsutgifter kan forventes å bli store bør vurdere sin videre håndtering nøye. Vi har sett flere eksempler hvor kjøper (eller byggherre i entreprisesaker) pådrar seg store kostnader til konstatering og hvor en mer proaktiv selger (eller entreprenør) kunne ha holdt kostnadene vesentlig lavere.

5. Tilkomst- og remonteringsutgifter

Når utbedringsarbeider skal gjennomføres vil man ofte pådra seg kostnader til tilkomst (f eks rive veggen) for deretter gjenoppbygge etter at utbedringsarbeidene er gjennomført.

Slike tilkomst- og remonteringsarbeider kan bli betydelige.

Følgelig har selger en rett til å utføre slike arbeider selv, jfr annet ledd i hhv NS 8411 punkt 25.2 og NS 8412 punkt 27.2.

Oftest er ikke selger selv entreprenør, og følgelig stilles det krav om at selger "har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet" til å gjennomføre slike arbeider, jfr bestemmelsenes siste ledd.

Dersom kjøper bekoster tilkomst og remontering vil disse kostnadene kunne kreves erstattet hos selger, jfr NS 8411 punkt 28.3.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.3.1.  

Slike kostnader kan bli betydelige og følgelig er det inntatt en begrensning i selgers ansvar. Disse reglene behandles i punkt 6 nedenfor.  

6. Begrenset ansvar for tilkomst- og remonteringsutgifter

Det følger av NS 8411 punkt 28.3.2 og NS 8412 punkt 30.3.2 at selgers ansvar for tilkomst- og remonteringsutgifter er begrenset til kjøpesummens størrelse.  

Dersom kontraktsgjenstanden er levert til forskjellige byggeplasser vil tilkomst- og remonteringskostnadene være begrenset til den forholdsmessige andel av kjøpesummen.

7. Skadevoldende egenskaper ved kontraktsgjenstanden

I NS 8411 punkt 28.4.1 og NS 8412 punkt 30.4.1 slås det fast at selger ikke er ansvarlig for fysiske skader som en mangel påfører kjøper.  

Unntak fra dette gjelder dersom kontraktsgjenstanden avviker fra noe selger har avgitt garanti for, at det foreligger uaktsomhet hos selger eller det dreier seg om en skade på byggevarene selv.  

8. Forsikring

Det følger av første ledd i NS 8411 punkt 28.4.2 og NS 8412 punkt 30.4.2 at selger bør tegne forsikring mot produktansvar, samt opplyse kjøper om hvorvidt slik forsikring er tegnet eller ikke.  

Dersom kjøper har tegnet en slik forsikring følger det av annet ledd at dersom det inntreffer et skadetilfelle skal kjøper først gjøre gjeldende ansvar overfor sitt forsikringsselskap.

Deretter blir det opp til dennes forsikringsselskap om det vil gjøre regress gjeldende mot selger eller dennes forsikringsselskap.  

Dersom kjøpers forsikringsselskap avslår dekning kan kjøper fremsette krav mot selger eller dennes forsikringsselskap.  

9. Indirekte tap

Det følger av NS 8411 punkt 28.5 og NS 8412 punkt 30.5 at selger er bare erstatningsansvarlig for indirekte tap dersom "selger, eller noen selger svarer for, har opptrådt grovt uaktsomt eller (...) i strid med redelighet og god tro".  

Hva som menes med indirekte tap fremgår av kjøpsloven § 67 som finnes her.  

Kjøpslovens § 67 lister opp fire former for indirekte tap, og stikkordsmessig er dette driftsavbrudd, avsavn, tapt fortjeneste eller tap som følge av skade på annet enn byggevaren eller produktet.  

Rettspraksis stiller svært høye krav til at man skal vinne frem med en anførsel om at motpart har opptrådt grovt uaktsom eller i strid med redelighet og god tro.  Dersom man ønsker å fremme krav om erstatning for indirekte tap bør man derfor benytte advokat. I sum innebærer dette at man uansett vil trenge bistand og vi ser derfor ingen grunn til å redegjøre mer inngående om hva som er indirekte tap i denne artikkelen.

10. Krav mot tidligere salgsledd

Fra tid til annen kan det oppstå en situasjon hvor man ikke ønsker, eller kan, forholde seg (kun) til selger.

Følgelig er det gitt regler om dette i NS 8411 punkt 29 og NS 8412 punkt 31.

Da kan man velge om man (også) vil forholde seg til tidligere salgsledd som f eks en grossist eller en produsent. Dersom selger har hatt bistand fra andre til å frembringe kontraktsgjenstanden kan kjøper også gå mot slike med sitt krav.  

Som kjøper må man likevel være oppmerksom på at krav som fremsettes mot tidligere salgsledd eller selgers medhjelpere vil  være forbundet med usikkerhet.  

De man i så fall forsøker å gjøre ansvar mot kan ha begrenset sitt ansvar overfor selger, og slike avtalevilkår kan disse også gjøre gjeldende mot kjøper.  Alternativt kan disse ha egne krav mot selger som de bringer inn i en evt sak som kjøper anlegger mot dem.

Følgelig bør det foreligge tungtveiende grunner før kjøper gjør gjeldende krav mot tidligere salgsledd mm. Nærliggende eksempler på det er at selger er konkurs, har innledet gjeldsforhandlinger eller på andre måter vist at man ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser.  

Fremsettelse av slike krav nødvendiggjør - etter vårt syn - bistand av advokat. Siden det også er sjeldent forekommende bruker vi ikke mer plass på å redegjøre for denne situasjonen.

Selgers erstatningsansvar og krav mot tidligere salgsledd

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Overordnet

I denne artikkelen redegjør vi for de regler som gjelder kjøpers rett til å kreve erstatning fra selger når det foreligger en mangel.

Vi kommer inn på det såkalte kontrollansvaret, og hvilke vilkår som må være oppfylt for at selger skal slippe fri sitt ansvar.

Kontrollansvaret omfatter ikke indirekte tap.

I NS 8411 og NS 8412 er det en forutsetning for å få erstattet indirekte tap at selger har opptrådt grovt uaktsom eller i strid med redelighet eller god tro.  

2. Regelspeil

3. Det generelle ansvarsgrunnlaget

Hovedregelen er at kjøper kan kreve erstatning for det tap han påføres som følge av at det foreligger en mangel ved byggevaren eller produktet.  

Reglene i NS 8411 punkt 28.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.1 første ledd er identiske og begge viser til kjøpsloven § 40.  

Uaktsomhet hos selger er ikke et vilkår og følgelig sier man at ansvaret er objektivt.  

Det er kjøpers økonomiske tap som følge av mangelen som kan kreves erstattet. Standardenes bestemmelser om erstatning ramser opp flere eksempler på utgifter kjøper vil kunne bli påført og som er erstatningsberettiget. Vi kommer tilbake til disse i punktene nedenfor.

I tillegg til utgifter vil kjøper også kunne lide annet økonomisk tap.

Man må i den forbindelse avgrense mot tapsposter som er å anse som indirekte tap, jfr punkt 9 nedenfor.

For at kjøper skal kunne kreve erstattet tap som kategoriseres som  «indirekte» må det foreligge grov uaktsomhet hos selger eventuelt at han har opptrådt i strid med redelighet og god tro.

For øvrig kommer kjøpslovens kpt X «Erstatningens omfang. Rente» til anvendelse i sin helhet, jfr standardkontraktenes punkt 1.4.

I dette kapittelet finner man bl.a. kjøpsloven § 67 hvor det følger av første ledd at «tap» omfatter bl.a. «utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste» hos kjøper under den forutsetning at selger «med rimelighet kunne ha forutsett» dette «som en mulig følge av» mangelen.  

Selger kan likevel bli fritatt for ansvar dersom «selger godtgjør at mangelen skyldes hindring utenfor selgers kontroll». Følgelig benyttes kontrollansvar som den rettslige termen for dette ansvaret.  

Kontrollansvaret er også lovfestet i kjøpsloven § 27 (erstatning ved forsinkelse) og § 40 (erstatning ved mangler).

NS 8411 punkt 28.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.1, første ledd viser også til kjøpsloven § 40.  

For at selger skal bli fritatt for kontrollansvaret må fire vilkår være oppfylt.

For det første må mangelen skyldes en «hindring» og for det andre må denne har ligget «utenfor selgerens kontroll».  

For det tredje må selgeren «ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt» hindringen «i betraktning på avtaletiden».  

For det fjerde må selgeren heller ikke med rimelighet ventes å «unngå eller overvinne følgene av» hindringen.  

Det skal med andre svært mye til før selger unnslipper sitt kontrollansvar.  

Vi har skrevet en god del om kontrollansvaret i artikkelen «Avbestilling og hardship» punkt 4.1 som kan leses her.  

Det er ikke tilstrekkelig at mangelen kan tilbakeføres til en av selgers kontraktsmedhjelpere, ansatte eller andre. Selger blir kun ansvarsfri dersom den av disse det gjelder kan sannsynliggjøre at mangelen skyldes et forhold utenfor deres kontroll, jfr annet ledd i hhv NS 8411 punkt 28.1 og NS 8412 punkt 30.1.

At selger eller en kontraktsmedhjelper blir insolvent og går konkurs er ikke et forhold utenfor selgers kontroll.  

Til slutt nevnes kjøpsloven § 40 (3) som kan leses her.

Det følger av denne bestemmelsen at selger vil uansett være ansvarlig dersom mangelen skyldes feil eller forsømmelse fra hans side, eller det viser seg at kontraktsgjenstanden hadde en mangel allerede da selger avga en garanti på avtaletidspunktet.

4. Konstateringsutgifter

Det følger av NS 8411 punkt 28.2 og NS 8412 punkt 30.2 at kjøper har krav på å få erstattet utgifter som kjøper har pådratt seg for å avklare om det foreligger en mangel.  

I noen tilfeller er det svært enkelt å fastslå at det foreligger en mangel, mens det i andre tilfeller vil kunne kreves sakkyndighet og inngrep i bygningskropp etc. 

Såfremt kostnadene anses å være relevante, rimelige og påregnelige for selger, vil kjøper ha krav på å få slike kostnader erstattet.  

Forutsetningen er likevel at disse undersøkelsene dokumenterer at det foreligger en mangel.  I motsatt fall må kjøper selv betale disse kostnadene.

En selger som mottar en reklamasjon hvor konstateringsutgifter kan forventes å bli store bør vurdere sin videre håndtering nøye. Vi har sett flere eksempler hvor kjøper (eller byggherre i entreprisesaker) pådrar seg store kostnader til konstatering og hvor en mer proaktiv selger (eller entreprenør) kunne ha holdt kostnadene vesentlig lavere.

5. Tilkomst- og remonteringsutgifter

Når utbedringsarbeider skal gjennomføres vil man ofte pådra seg kostnader til tilkomst (f eks rive veggen) for deretter gjenoppbygge etter at utbedringsarbeidene er gjennomført.

Slike tilkomst- og remonteringsarbeider kan bli betydelige.

Følgelig har selger en rett til å utføre slike arbeider selv, jfr annet ledd i hhv NS 8411 punkt 25.2 og NS 8412 punkt 27.2.

Oftest er ikke selger selv entreprenør, og følgelig stilles det krav om at selger "har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet" til å gjennomføre slike arbeider, jfr bestemmelsenes siste ledd.

Dersom kjøper bekoster tilkomst og remontering vil disse kostnadene kunne kreves erstattet hos selger, jfr NS 8411 punkt 28.3.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.3.1.  

Slike kostnader kan bli betydelige og følgelig er det inntatt en begrensning i selgers ansvar. Disse reglene behandles i punkt 6 nedenfor.  

6. Begrenset ansvar for tilkomst- og remonteringsutgifter

Det følger av NS 8411 punkt 28.3.2 og NS 8412 punkt 30.3.2 at selgers ansvar for tilkomst- og remonteringsutgifter er begrenset til kjøpesummens størrelse.  

Dersom kontraktsgjenstanden er levert til forskjellige byggeplasser vil tilkomst- og remonteringskostnadene være begrenset til den forholdsmessige andel av kjøpesummen.

7. Skadevoldende egenskaper ved kontraktsgjenstanden

I NS 8411 punkt 28.4.1 og NS 8412 punkt 30.4.1 slås det fast at selger ikke er ansvarlig for fysiske skader som en mangel påfører kjøper.  

Unntak fra dette gjelder dersom kontraktsgjenstanden avviker fra noe selger har avgitt garanti for, at det foreligger uaktsomhet hos selger eller det dreier seg om en skade på byggevarene selv.  

8. Forsikring

Det følger av første ledd i NS 8411 punkt 28.4.2 og NS 8412 punkt 30.4.2 at selger bør tegne forsikring mot produktansvar, samt opplyse kjøper om hvorvidt slik forsikring er tegnet eller ikke.  

Dersom kjøper har tegnet en slik forsikring følger det av annet ledd at dersom det inntreffer et skadetilfelle skal kjøper først gjøre gjeldende ansvar overfor sitt forsikringsselskap.

Deretter blir det opp til dennes forsikringsselskap om det vil gjøre regress gjeldende mot selger eller dennes forsikringsselskap.  

Dersom kjøpers forsikringsselskap avslår dekning kan kjøper fremsette krav mot selger eller dennes forsikringsselskap.  

9. Indirekte tap

Det følger av NS 8411 punkt 28.5 og NS 8412 punkt 30.5 at selger er bare erstatningsansvarlig for indirekte tap dersom "selger, eller noen selger svarer for, har opptrådt grovt uaktsomt eller (...) i strid med redelighet og god tro".  

Hva som menes med indirekte tap fremgår av kjøpsloven § 67 som finnes her.  

Kjøpslovens § 67 lister opp fire former for indirekte tap, og stikkordsmessig er dette driftsavbrudd, avsavn, tapt fortjeneste eller tap som følge av skade på annet enn byggevaren eller produktet.  

Rettspraksis stiller svært høye krav til at man skal vinne frem med en anførsel om at motpart har opptrådt grovt uaktsom eller i strid med redelighet og god tro.  Dersom man ønsker å fremme krav om erstatning for indirekte tap bør man derfor benytte advokat. I sum innebærer dette at man uansett vil trenge bistand og vi ser derfor ingen grunn til å redegjøre mer inngående om hva som er indirekte tap i denne artikkelen.

10. Krav mot tidligere salgsledd

Fra tid til annen kan det oppstå en situasjon hvor man ikke ønsker, eller kan, forholde seg (kun) til selger.

Følgelig er det gitt regler om dette i NS 8411 punkt 29 og NS 8412 punkt 31.

Da kan man velge om man (også) vil forholde seg til tidligere salgsledd som f eks en grossist eller en produsent. Dersom selger har hatt bistand fra andre til å frembringe kontraktsgjenstanden kan kjøper også gå mot slike med sitt krav.  

Som kjøper må man likevel være oppmerksom på at krav som fremsettes mot tidligere salgsledd eller selgers medhjelpere vil  være forbundet med usikkerhet.  

De man i så fall forsøker å gjøre ansvar mot kan ha begrenset sitt ansvar overfor selger, og slike avtalevilkår kan disse også gjøre gjeldende mot kjøper.  Alternativt kan disse ha egne krav mot selger som de bringer inn i en evt sak som kjøper anlegger mot dem.

Følgelig bør det foreligge tungtveiende grunner før kjøper gjør gjeldende krav mot tidligere salgsledd mm. Nærliggende eksempler på det er at selger er konkurs, har innledet gjeldsforhandlinger eller på andre måter vist at man ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser.  

Fremsettelse av slike krav nødvendiggjør - etter vårt syn - bistand av advokat. Siden det også er sjeldent forekommende bruker vi ikke mer plass på å redegjøre for denne situasjonen.

Selgers erstatningsansvar og krav mot tidligere salgsledd

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Overordnet

I denne artikkelen redegjør vi for de regler som gjelder kjøpers rett til å kreve erstatning fra selger når det foreligger en mangel.

Vi kommer inn på det såkalte kontrollansvaret, og hvilke vilkår som må være oppfylt for at selger skal slippe fri sitt ansvar.

Kontrollansvaret omfatter ikke indirekte tap.

I NS 8411 og NS 8412 er det en forutsetning for å få erstattet indirekte tap at selger har opptrådt grovt uaktsom eller i strid med redelighet eller god tro.  

2. Regelspeil

3. Det generelle ansvarsgrunnlaget

Hovedregelen er at kjøper kan kreve erstatning for det tap han påføres som følge av at det foreligger en mangel ved byggevaren eller produktet.  

Reglene i NS 8411 punkt 28.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.1 første ledd er identiske og begge viser til kjøpsloven § 40.  

Uaktsomhet hos selger er ikke et vilkår og følgelig sier man at ansvaret er objektivt.  

Det er kjøpers økonomiske tap som følge av mangelen som kan kreves erstattet. Standardenes bestemmelser om erstatning ramser opp flere eksempler på utgifter kjøper vil kunne bli påført og som er erstatningsberettiget. Vi kommer tilbake til disse i punktene nedenfor.

I tillegg til utgifter vil kjøper også kunne lide annet økonomisk tap.

Man må i den forbindelse avgrense mot tapsposter som er å anse som indirekte tap, jfr punkt 9 nedenfor.

For at kjøper skal kunne kreve erstattet tap som kategoriseres som  «indirekte» må det foreligge grov uaktsomhet hos selger eventuelt at han har opptrådt i strid med redelighet og god tro.

For øvrig kommer kjøpslovens kpt X «Erstatningens omfang. Rente» til anvendelse i sin helhet, jfr standardkontraktenes punkt 1.4.

I dette kapittelet finner man bl.a. kjøpsloven § 67 hvor det følger av første ledd at «tap» omfatter bl.a. «utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste» hos kjøper under den forutsetning at selger «med rimelighet kunne ha forutsett» dette «som en mulig følge av» mangelen.  

Selger kan likevel bli fritatt for ansvar dersom «selger godtgjør at mangelen skyldes hindring utenfor selgers kontroll». Følgelig benyttes kontrollansvar som den rettslige termen for dette ansvaret.  

Kontrollansvaret er også lovfestet i kjøpsloven § 27 (erstatning ved forsinkelse) og § 40 (erstatning ved mangler).

NS 8411 punkt 28.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.1, første ledd viser også til kjøpsloven § 40.  

For at selger skal bli fritatt for kontrollansvaret må fire vilkår være oppfylt.

For det første må mangelen skyldes en «hindring» og for det andre må denne har ligget «utenfor selgerens kontroll».  

For det tredje må selgeren «ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt» hindringen «i betraktning på avtaletiden».  

For det fjerde må selgeren heller ikke med rimelighet ventes å «unngå eller overvinne følgene av» hindringen.  

Det skal med andre svært mye til før selger unnslipper sitt kontrollansvar.  

Vi har skrevet en god del om kontrollansvaret i artikkelen «Avbestilling og hardship» punkt 4.1 som kan leses her.  

Det er ikke tilstrekkelig at mangelen kan tilbakeføres til en av selgers kontraktsmedhjelpere, ansatte eller andre. Selger blir kun ansvarsfri dersom den av disse det gjelder kan sannsynliggjøre at mangelen skyldes et forhold utenfor deres kontroll, jfr annet ledd i hhv NS 8411 punkt 28.1 og NS 8412 punkt 30.1.

At selger eller en kontraktsmedhjelper blir insolvent og går konkurs er ikke et forhold utenfor selgers kontroll.  

Til slutt nevnes kjøpsloven § 40 (3) som kan leses her.

Det følger av denne bestemmelsen at selger vil uansett være ansvarlig dersom mangelen skyldes feil eller forsømmelse fra hans side, eller det viser seg at kontraktsgjenstanden hadde en mangel allerede da selger avga en garanti på avtaletidspunktet.

4. Konstateringsutgifter

Det følger av NS 8411 punkt 28.2 og NS 8412 punkt 30.2 at kjøper har krav på å få erstattet utgifter som kjøper har pådratt seg for å avklare om det foreligger en mangel.  

I noen tilfeller er det svært enkelt å fastslå at det foreligger en mangel, mens det i andre tilfeller vil kunne kreves sakkyndighet og inngrep i bygningskropp etc. 

Såfremt kostnadene anses å være relevante, rimelige og påregnelige for selger, vil kjøper ha krav på å få slike kostnader erstattet.  

Forutsetningen er likevel at disse undersøkelsene dokumenterer at det foreligger en mangel.  I motsatt fall må kjøper selv betale disse kostnadene.

En selger som mottar en reklamasjon hvor konstateringsutgifter kan forventes å bli store bør vurdere sin videre håndtering nøye. Vi har sett flere eksempler hvor kjøper (eller byggherre i entreprisesaker) pådrar seg store kostnader til konstatering og hvor en mer proaktiv selger (eller entreprenør) kunne ha holdt kostnadene vesentlig lavere.

5. Tilkomst- og remonteringsutgifter

Når utbedringsarbeider skal gjennomføres vil man ofte pådra seg kostnader til tilkomst (f eks rive veggen) for deretter gjenoppbygge etter at utbedringsarbeidene er gjennomført.

Slike tilkomst- og remonteringsarbeider kan bli betydelige.

Følgelig har selger en rett til å utføre slike arbeider selv, jfr annet ledd i hhv NS 8411 punkt 25.2 og NS 8412 punkt 27.2.

Oftest er ikke selger selv entreprenør, og følgelig stilles det krav om at selger "har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet" til å gjennomføre slike arbeider, jfr bestemmelsenes siste ledd.

Dersom kjøper bekoster tilkomst og remontering vil disse kostnadene kunne kreves erstattet hos selger, jfr NS 8411 punkt 28.3.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.3.1.  

Slike kostnader kan bli betydelige og følgelig er det inntatt en begrensning i selgers ansvar. Disse reglene behandles i punkt 6 nedenfor.  

6. Begrenset ansvar for tilkomst- og remonteringsutgifter

Det følger av NS 8411 punkt 28.3.2 og NS 8412 punkt 30.3.2 at selgers ansvar for tilkomst- og remonteringsutgifter er begrenset til kjøpesummens størrelse.  

Dersom kontraktsgjenstanden er levert til forskjellige byggeplasser vil tilkomst- og remonteringskostnadene være begrenset til den forholdsmessige andel av kjøpesummen.

7. Skadevoldende egenskaper ved kontraktsgjenstanden

I NS 8411 punkt 28.4.1 og NS 8412 punkt 30.4.1 slås det fast at selger ikke er ansvarlig for fysiske skader som en mangel påfører kjøper.  

Unntak fra dette gjelder dersom kontraktsgjenstanden avviker fra noe selger har avgitt garanti for, at det foreligger uaktsomhet hos selger eller det dreier seg om en skade på byggevarene selv.  

8. Forsikring

Det følger av første ledd i NS 8411 punkt 28.4.2 og NS 8412 punkt 30.4.2 at selger bør tegne forsikring mot produktansvar, samt opplyse kjøper om hvorvidt slik forsikring er tegnet eller ikke.  

Dersom kjøper har tegnet en slik forsikring følger det av annet ledd at dersom det inntreffer et skadetilfelle skal kjøper først gjøre gjeldende ansvar overfor sitt forsikringsselskap.

Deretter blir det opp til dennes forsikringsselskap om det vil gjøre regress gjeldende mot selger eller dennes forsikringsselskap.  

Dersom kjøpers forsikringsselskap avslår dekning kan kjøper fremsette krav mot selger eller dennes forsikringsselskap.  

9. Indirekte tap

Det følger av NS 8411 punkt 28.5 og NS 8412 punkt 30.5 at selger er bare erstatningsansvarlig for indirekte tap dersom "selger, eller noen selger svarer for, har opptrådt grovt uaktsomt eller (...) i strid med redelighet og god tro".  

Hva som menes med indirekte tap fremgår av kjøpsloven § 67 som finnes her.  

Kjøpslovens § 67 lister opp fire former for indirekte tap, og stikkordsmessig er dette driftsavbrudd, avsavn, tapt fortjeneste eller tap som følge av skade på annet enn byggevaren eller produktet.  

Rettspraksis stiller svært høye krav til at man skal vinne frem med en anførsel om at motpart har opptrådt grovt uaktsom eller i strid med redelighet og god tro.  Dersom man ønsker å fremme krav om erstatning for indirekte tap bør man derfor benytte advokat. I sum innebærer dette at man uansett vil trenge bistand og vi ser derfor ingen grunn til å redegjøre mer inngående om hva som er indirekte tap i denne artikkelen.

10. Krav mot tidligere salgsledd

Fra tid til annen kan det oppstå en situasjon hvor man ikke ønsker, eller kan, forholde seg (kun) til selger.

Følgelig er det gitt regler om dette i NS 8411 punkt 29 og NS 8412 punkt 31.

Da kan man velge om man (også) vil forholde seg til tidligere salgsledd som f eks en grossist eller en produsent. Dersom selger har hatt bistand fra andre til å frembringe kontraktsgjenstanden kan kjøper også gå mot slike med sitt krav.  

Som kjøper må man likevel være oppmerksom på at krav som fremsettes mot tidligere salgsledd eller selgers medhjelpere vil  være forbundet med usikkerhet.  

De man i så fall forsøker å gjøre ansvar mot kan ha begrenset sitt ansvar overfor selger, og slike avtalevilkår kan disse også gjøre gjeldende mot kjøper.  Alternativt kan disse ha egne krav mot selger som de bringer inn i en evt sak som kjøper anlegger mot dem.

Følgelig bør det foreligge tungtveiende grunner før kjøper gjør gjeldende krav mot tidligere salgsledd mm. Nærliggende eksempler på det er at selger er konkurs, har innledet gjeldsforhandlinger eller på andre måter vist at man ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser.  

Fremsettelse av slike krav nødvendiggjør - etter vårt syn - bistand av advokat. Siden det også er sjeldent forekommende bruker vi ikke mer plass på å redegjøre for denne situasjonen.

Selgers erstatningsansvar og krav mot tidligere salgsledd

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Overordnet

I denne artikkelen redegjør vi for de regler som gjelder kjøpers rett til å kreve erstatning fra selger når det foreligger en mangel.

Vi kommer inn på det såkalte kontrollansvaret, og hvilke vilkår som må være oppfylt for at selger skal slippe fri sitt ansvar.

Kontrollansvaret omfatter ikke indirekte tap.

I NS 8411 og NS 8412 er det en forutsetning for å få erstattet indirekte tap at selger har opptrådt grovt uaktsom eller i strid med redelighet eller god tro.  

2. Regelspeil

3. Det generelle ansvarsgrunnlaget

Hovedregelen er at kjøper kan kreve erstatning for det tap han påføres som følge av at det foreligger en mangel ved byggevaren eller produktet.  

Reglene i NS 8411 punkt 28.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.1 første ledd er identiske og begge viser til kjøpsloven § 40.  

Uaktsomhet hos selger er ikke et vilkår og følgelig sier man at ansvaret er objektivt.  

Det er kjøpers økonomiske tap som følge av mangelen som kan kreves erstattet. Standardenes bestemmelser om erstatning ramser opp flere eksempler på utgifter kjøper vil kunne bli påført og som er erstatningsberettiget. Vi kommer tilbake til disse i punktene nedenfor.

I tillegg til utgifter vil kjøper også kunne lide annet økonomisk tap.

Man må i den forbindelse avgrense mot tapsposter som er å anse som indirekte tap, jfr punkt 9 nedenfor.

For at kjøper skal kunne kreve erstattet tap som kategoriseres som  «indirekte» må det foreligge grov uaktsomhet hos selger eventuelt at han har opptrådt i strid med redelighet og god tro.

For øvrig kommer kjøpslovens kpt X «Erstatningens omfang. Rente» til anvendelse i sin helhet, jfr standardkontraktenes punkt 1.4.

I dette kapittelet finner man bl.a. kjøpsloven § 67 hvor det følger av første ledd at «tap» omfatter bl.a. «utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste» hos kjøper under den forutsetning at selger «med rimelighet kunne ha forutsett» dette «som en mulig følge av» mangelen.  

Selger kan likevel bli fritatt for ansvar dersom «selger godtgjør at mangelen skyldes hindring utenfor selgers kontroll». Følgelig benyttes kontrollansvar som den rettslige termen for dette ansvaret.  

Kontrollansvaret er også lovfestet i kjøpsloven § 27 (erstatning ved forsinkelse) og § 40 (erstatning ved mangler).

NS 8411 punkt 28.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.1, første ledd viser også til kjøpsloven § 40.  

For at selger skal bli fritatt for kontrollansvaret må fire vilkår være oppfylt.

For det første må mangelen skyldes en «hindring» og for det andre må denne har ligget «utenfor selgerens kontroll».  

For det tredje må selgeren «ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt» hindringen «i betraktning på avtaletiden».  

For det fjerde må selgeren heller ikke med rimelighet ventes å «unngå eller overvinne følgene av» hindringen.  

Det skal med andre svært mye til før selger unnslipper sitt kontrollansvar.  

Vi har skrevet en god del om kontrollansvaret i artikkelen «Avbestilling og hardship» punkt 4.1 som kan leses her.  

Det er ikke tilstrekkelig at mangelen kan tilbakeføres til en av selgers kontraktsmedhjelpere, ansatte eller andre. Selger blir kun ansvarsfri dersom den av disse det gjelder kan sannsynliggjøre at mangelen skyldes et forhold utenfor deres kontroll, jfr annet ledd i hhv NS 8411 punkt 28.1 og NS 8412 punkt 30.1.

At selger eller en kontraktsmedhjelper blir insolvent og går konkurs er ikke et forhold utenfor selgers kontroll.  

Til slutt nevnes kjøpsloven § 40 (3) som kan leses her.

Det følger av denne bestemmelsen at selger vil uansett være ansvarlig dersom mangelen skyldes feil eller forsømmelse fra hans side, eller det viser seg at kontraktsgjenstanden hadde en mangel allerede da selger avga en garanti på avtaletidspunktet.

4. Konstateringsutgifter

Det følger av NS 8411 punkt 28.2 og NS 8412 punkt 30.2 at kjøper har krav på å få erstattet utgifter som kjøper har pådratt seg for å avklare om det foreligger en mangel.  

I noen tilfeller er det svært enkelt å fastslå at det foreligger en mangel, mens det i andre tilfeller vil kunne kreves sakkyndighet og inngrep i bygningskropp etc. 

Såfremt kostnadene anses å være relevante, rimelige og påregnelige for selger, vil kjøper ha krav på å få slike kostnader erstattet.  

Forutsetningen er likevel at disse undersøkelsene dokumenterer at det foreligger en mangel.  I motsatt fall må kjøper selv betale disse kostnadene.

En selger som mottar en reklamasjon hvor konstateringsutgifter kan forventes å bli store bør vurdere sin videre håndtering nøye. Vi har sett flere eksempler hvor kjøper (eller byggherre i entreprisesaker) pådrar seg store kostnader til konstatering og hvor en mer proaktiv selger (eller entreprenør) kunne ha holdt kostnadene vesentlig lavere.

5. Tilkomst- og remonteringsutgifter

Når utbedringsarbeider skal gjennomføres vil man ofte pådra seg kostnader til tilkomst (f eks rive veggen) for deretter gjenoppbygge etter at utbedringsarbeidene er gjennomført.

Slike tilkomst- og remonteringsarbeider kan bli betydelige.

Følgelig har selger en rett til å utføre slike arbeider selv, jfr annet ledd i hhv NS 8411 punkt 25.2 og NS 8412 punkt 27.2.

Oftest er ikke selger selv entreprenør, og følgelig stilles det krav om at selger "har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet" til å gjennomføre slike arbeider, jfr bestemmelsenes siste ledd.

Dersom kjøper bekoster tilkomst og remontering vil disse kostnadene kunne kreves erstattet hos selger, jfr NS 8411 punkt 28.3.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.3.1.  

Slike kostnader kan bli betydelige og følgelig er det inntatt en begrensning i selgers ansvar. Disse reglene behandles i punkt 6 nedenfor.  

6. Begrenset ansvar for tilkomst- og remonteringsutgifter

Det følger av NS 8411 punkt 28.3.2 og NS 8412 punkt 30.3.2 at selgers ansvar for tilkomst- og remonteringsutgifter er begrenset til kjøpesummens størrelse.  

Dersom kontraktsgjenstanden er levert til forskjellige byggeplasser vil tilkomst- og remonteringskostnadene være begrenset til den forholdsmessige andel av kjøpesummen.

7. Skadevoldende egenskaper ved kontraktsgjenstanden

I NS 8411 punkt 28.4.1 og NS 8412 punkt 30.4.1 slås det fast at selger ikke er ansvarlig for fysiske skader som en mangel påfører kjøper.  

Unntak fra dette gjelder dersom kontraktsgjenstanden avviker fra noe selger har avgitt garanti for, at det foreligger uaktsomhet hos selger eller det dreier seg om en skade på byggevarene selv.  

8. Forsikring

Det følger av første ledd i NS 8411 punkt 28.4.2 og NS 8412 punkt 30.4.2 at selger bør tegne forsikring mot produktansvar, samt opplyse kjøper om hvorvidt slik forsikring er tegnet eller ikke.  

Dersom kjøper har tegnet en slik forsikring følger det av annet ledd at dersom det inntreffer et skadetilfelle skal kjøper først gjøre gjeldende ansvar overfor sitt forsikringsselskap.

Deretter blir det opp til dennes forsikringsselskap om det vil gjøre regress gjeldende mot selger eller dennes forsikringsselskap.  

Dersom kjøpers forsikringsselskap avslår dekning kan kjøper fremsette krav mot selger eller dennes forsikringsselskap.  

9. Indirekte tap

Det følger av NS 8411 punkt 28.5 og NS 8412 punkt 30.5 at selger er bare erstatningsansvarlig for indirekte tap dersom "selger, eller noen selger svarer for, har opptrådt grovt uaktsomt eller (...) i strid med redelighet og god tro".  

Hva som menes med indirekte tap fremgår av kjøpsloven § 67 som finnes her.  

Kjøpslovens § 67 lister opp fire former for indirekte tap, og stikkordsmessig er dette driftsavbrudd, avsavn, tapt fortjeneste eller tap som følge av skade på annet enn byggevaren eller produktet.  

Rettspraksis stiller svært høye krav til at man skal vinne frem med en anførsel om at motpart har opptrådt grovt uaktsom eller i strid med redelighet og god tro.  Dersom man ønsker å fremme krav om erstatning for indirekte tap bør man derfor benytte advokat. I sum innebærer dette at man uansett vil trenge bistand og vi ser derfor ingen grunn til å redegjøre mer inngående om hva som er indirekte tap i denne artikkelen.

10. Krav mot tidligere salgsledd

Fra tid til annen kan det oppstå en situasjon hvor man ikke ønsker, eller kan, forholde seg (kun) til selger.

Følgelig er det gitt regler om dette i NS 8411 punkt 29 og NS 8412 punkt 31.

Da kan man velge om man (også) vil forholde seg til tidligere salgsledd som f eks en grossist eller en produsent. Dersom selger har hatt bistand fra andre til å frembringe kontraktsgjenstanden kan kjøper også gå mot slike med sitt krav.  

Som kjøper må man likevel være oppmerksom på at krav som fremsettes mot tidligere salgsledd eller selgers medhjelpere vil  være forbundet med usikkerhet.  

De man i så fall forsøker å gjøre ansvar mot kan ha begrenset sitt ansvar overfor selger, og slike avtalevilkår kan disse også gjøre gjeldende mot kjøper.  Alternativt kan disse ha egne krav mot selger som de bringer inn i en evt sak som kjøper anlegger mot dem.

Følgelig bør det foreligge tungtveiende grunner før kjøper gjør gjeldende krav mot tidligere salgsledd mm. Nærliggende eksempler på det er at selger er konkurs, har innledet gjeldsforhandlinger eller på andre måter vist at man ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser.  

Fremsettelse av slike krav nødvendiggjør - etter vårt syn - bistand av advokat. Siden det også er sjeldent forekommende bruker vi ikke mer plass på å redegjøre for denne situasjonen.

Selgers erstatningsansvar og krav mot tidligere salgsledd

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Overordnet

I denne artikkelen redegjør vi for de regler som gjelder kjøpers rett til å kreve erstatning fra selger når det foreligger en mangel.

Vi kommer inn på det såkalte kontrollansvaret, og hvilke vilkår som må være oppfylt for at selger skal slippe fri sitt ansvar.

Kontrollansvaret omfatter ikke indirekte tap.

I NS 8411 og NS 8412 er det en forutsetning for å få erstattet indirekte tap at selger har opptrådt grovt uaktsom eller i strid med redelighet eller god tro.  

2. Regelspeil

3. Det generelle ansvarsgrunnlaget

Hovedregelen er at kjøper kan kreve erstatning for det tap han påføres som følge av at det foreligger en mangel ved byggevaren eller produktet.  

Reglene i NS 8411 punkt 28.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.1 første ledd er identiske og begge viser til kjøpsloven § 40.  

Uaktsomhet hos selger er ikke et vilkår og følgelig sier man at ansvaret er objektivt.  

Det er kjøpers økonomiske tap som følge av mangelen som kan kreves erstattet. Standardenes bestemmelser om erstatning ramser opp flere eksempler på utgifter kjøper vil kunne bli påført og som er erstatningsberettiget. Vi kommer tilbake til disse i punktene nedenfor.

I tillegg til utgifter vil kjøper også kunne lide annet økonomisk tap.

Man må i den forbindelse avgrense mot tapsposter som er å anse som indirekte tap, jfr punkt 9 nedenfor.

For at kjøper skal kunne kreve erstattet tap som kategoriseres som  «indirekte» må det foreligge grov uaktsomhet hos selger eventuelt at han har opptrådt i strid med redelighet og god tro.

For øvrig kommer kjøpslovens kpt X «Erstatningens omfang. Rente» til anvendelse i sin helhet, jfr standardkontraktenes punkt 1.4.

I dette kapittelet finner man bl.a. kjøpsloven § 67 hvor det følger av første ledd at «tap» omfatter bl.a. «utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste» hos kjøper under den forutsetning at selger «med rimelighet kunne ha forutsett» dette «som en mulig følge av» mangelen.  

Selger kan likevel bli fritatt for ansvar dersom «selger godtgjør at mangelen skyldes hindring utenfor selgers kontroll». Følgelig benyttes kontrollansvar som den rettslige termen for dette ansvaret.  

Kontrollansvaret er også lovfestet i kjøpsloven § 27 (erstatning ved forsinkelse) og § 40 (erstatning ved mangler).

NS 8411 punkt 28.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.1, første ledd viser også til kjøpsloven § 40.  

For at selger skal bli fritatt for kontrollansvaret må fire vilkår være oppfylt.

For det første må mangelen skyldes en «hindring» og for det andre må denne har ligget «utenfor selgerens kontroll».  

For det tredje må selgeren «ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt» hindringen «i betraktning på avtaletiden».  

For det fjerde må selgeren heller ikke med rimelighet ventes å «unngå eller overvinne følgene av» hindringen.  

Det skal med andre svært mye til før selger unnslipper sitt kontrollansvar.  

Vi har skrevet en god del om kontrollansvaret i artikkelen «Avbestilling og hardship» punkt 4.1 som kan leses her.  

Det er ikke tilstrekkelig at mangelen kan tilbakeføres til en av selgers kontraktsmedhjelpere, ansatte eller andre. Selger blir kun ansvarsfri dersom den av disse det gjelder kan sannsynliggjøre at mangelen skyldes et forhold utenfor deres kontroll, jfr annet ledd i hhv NS 8411 punkt 28.1 og NS 8412 punkt 30.1.

At selger eller en kontraktsmedhjelper blir insolvent og går konkurs er ikke et forhold utenfor selgers kontroll.  

Til slutt nevnes kjøpsloven § 40 (3) som kan leses her.

Det følger av denne bestemmelsen at selger vil uansett være ansvarlig dersom mangelen skyldes feil eller forsømmelse fra hans side, eller det viser seg at kontraktsgjenstanden hadde en mangel allerede da selger avga en garanti på avtaletidspunktet.

4. Konstateringsutgifter

Det følger av NS 8411 punkt 28.2 og NS 8412 punkt 30.2 at kjøper har krav på å få erstattet utgifter som kjøper har pådratt seg for å avklare om det foreligger en mangel.  

I noen tilfeller er det svært enkelt å fastslå at det foreligger en mangel, mens det i andre tilfeller vil kunne kreves sakkyndighet og inngrep i bygningskropp etc. 

Såfremt kostnadene anses å være relevante, rimelige og påregnelige for selger, vil kjøper ha krav på å få slike kostnader erstattet.  

Forutsetningen er likevel at disse undersøkelsene dokumenterer at det foreligger en mangel.  I motsatt fall må kjøper selv betale disse kostnadene.

En selger som mottar en reklamasjon hvor konstateringsutgifter kan forventes å bli store bør vurdere sin videre håndtering nøye. Vi har sett flere eksempler hvor kjøper (eller byggherre i entreprisesaker) pådrar seg store kostnader til konstatering og hvor en mer proaktiv selger (eller entreprenør) kunne ha holdt kostnadene vesentlig lavere.

5. Tilkomst- og remonteringsutgifter

Når utbedringsarbeider skal gjennomføres vil man ofte pådra seg kostnader til tilkomst (f eks rive veggen) for deretter gjenoppbygge etter at utbedringsarbeidene er gjennomført.

Slike tilkomst- og remonteringsarbeider kan bli betydelige.

Følgelig har selger en rett til å utføre slike arbeider selv, jfr annet ledd i hhv NS 8411 punkt 25.2 og NS 8412 punkt 27.2.

Oftest er ikke selger selv entreprenør, og følgelig stilles det krav om at selger "har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet" til å gjennomføre slike arbeider, jfr bestemmelsenes siste ledd.

Dersom kjøper bekoster tilkomst og remontering vil disse kostnadene kunne kreves erstattet hos selger, jfr NS 8411 punkt 28.3.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.3.1.  

Slike kostnader kan bli betydelige og følgelig er det inntatt en begrensning i selgers ansvar. Disse reglene behandles i punkt 6 nedenfor.  

6. Begrenset ansvar for tilkomst- og remonteringsutgifter

Det følger av NS 8411 punkt 28.3.2 og NS 8412 punkt 30.3.2 at selgers ansvar for tilkomst- og remonteringsutgifter er begrenset til kjøpesummens størrelse.  

Dersom kontraktsgjenstanden er levert til forskjellige byggeplasser vil tilkomst- og remonteringskostnadene være begrenset til den forholdsmessige andel av kjøpesummen.

7. Skadevoldende egenskaper ved kontraktsgjenstanden

I NS 8411 punkt 28.4.1 og NS 8412 punkt 30.4.1 slås det fast at selger ikke er ansvarlig for fysiske skader som en mangel påfører kjøper.  

Unntak fra dette gjelder dersom kontraktsgjenstanden avviker fra noe selger har avgitt garanti for, at det foreligger uaktsomhet hos selger eller det dreier seg om en skade på byggevarene selv.  

8. Forsikring

Det følger av første ledd i NS 8411 punkt 28.4.2 og NS 8412 punkt 30.4.2 at selger bør tegne forsikring mot produktansvar, samt opplyse kjøper om hvorvidt slik forsikring er tegnet eller ikke.  

Dersom kjøper har tegnet en slik forsikring følger det av annet ledd at dersom det inntreffer et skadetilfelle skal kjøper først gjøre gjeldende ansvar overfor sitt forsikringsselskap.

Deretter blir det opp til dennes forsikringsselskap om det vil gjøre regress gjeldende mot selger eller dennes forsikringsselskap.  

Dersom kjøpers forsikringsselskap avslår dekning kan kjøper fremsette krav mot selger eller dennes forsikringsselskap.  

9. Indirekte tap

Det følger av NS 8411 punkt 28.5 og NS 8412 punkt 30.5 at selger er bare erstatningsansvarlig for indirekte tap dersom "selger, eller noen selger svarer for, har opptrådt grovt uaktsomt eller (...) i strid med redelighet og god tro".  

Hva som menes med indirekte tap fremgår av kjøpsloven § 67 som finnes her.  

Kjøpslovens § 67 lister opp fire former for indirekte tap, og stikkordsmessig er dette driftsavbrudd, avsavn, tapt fortjeneste eller tap som følge av skade på annet enn byggevaren eller produktet.  

Rettspraksis stiller svært høye krav til at man skal vinne frem med en anførsel om at motpart har opptrådt grovt uaktsom eller i strid med redelighet og god tro.  Dersom man ønsker å fremme krav om erstatning for indirekte tap bør man derfor benytte advokat. I sum innebærer dette at man uansett vil trenge bistand og vi ser derfor ingen grunn til å redegjøre mer inngående om hva som er indirekte tap i denne artikkelen.

10. Krav mot tidligere salgsledd

Fra tid til annen kan det oppstå en situasjon hvor man ikke ønsker, eller kan, forholde seg (kun) til selger.

Følgelig er det gitt regler om dette i NS 8411 punkt 29 og NS 8412 punkt 31.

Da kan man velge om man (også) vil forholde seg til tidligere salgsledd som f eks en grossist eller en produsent. Dersom selger har hatt bistand fra andre til å frembringe kontraktsgjenstanden kan kjøper også gå mot slike med sitt krav.  

Som kjøper må man likevel være oppmerksom på at krav som fremsettes mot tidligere salgsledd eller selgers medhjelpere vil  være forbundet med usikkerhet.  

De man i så fall forsøker å gjøre ansvar mot kan ha begrenset sitt ansvar overfor selger, og slike avtalevilkår kan disse også gjøre gjeldende mot kjøper.  Alternativt kan disse ha egne krav mot selger som de bringer inn i en evt sak som kjøper anlegger mot dem.

Følgelig bør det foreligge tungtveiende grunner før kjøper gjør gjeldende krav mot tidligere salgsledd mm. Nærliggende eksempler på det er at selger er konkurs, har innledet gjeldsforhandlinger eller på andre måter vist at man ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser.  

Fremsettelse av slike krav nødvendiggjør - etter vårt syn - bistand av advokat. Siden det også er sjeldent forekommende bruker vi ikke mer plass på å redegjøre for denne situasjonen.

Selgers erstatningsansvar og krav mot tidligere salgsledd

Kortversjonen

1. Overordnet

I denne artikkelen redegjør vi for de regler som gjelder kjøpers rett til å kreve erstatning fra selger når det foreligger en mangel.

Vi kommer inn på det såkalte kontrollansvaret, og hvilke vilkår som må være oppfylt for at selger skal slippe fri sitt ansvar.

Kontrollansvaret omfatter ikke indirekte tap.

I NS 8411 og NS 8412 er det en forutsetning for å få erstattet indirekte tap at selger har opptrådt grovt uaktsom eller i strid med redelighet eller god tro.  

2. Regelspeil

3. Det generelle ansvarsgrunnlaget

Hovedregelen er at kjøper kan kreve erstatning for det tap han påføres som følge av at det foreligger en mangel ved byggevaren eller produktet.  

Reglene i NS 8411 punkt 28.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.1 første ledd er identiske og begge viser til kjøpsloven § 40.  

Uaktsomhet hos selger er ikke et vilkår og følgelig sier man at ansvaret er objektivt.  

Det er kjøpers økonomiske tap som følge av mangelen som kan kreves erstattet. Standardenes bestemmelser om erstatning ramser opp flere eksempler på utgifter kjøper vil kunne bli påført og som er erstatningsberettiget. Vi kommer tilbake til disse i punktene nedenfor.

I tillegg til utgifter vil kjøper også kunne lide annet økonomisk tap.

Man må i den forbindelse avgrense mot tapsposter som er å anse som indirekte tap, jfr punkt 9 nedenfor.

For at kjøper skal kunne kreve erstattet tap som kategoriseres som  «indirekte» må det foreligge grov uaktsomhet hos selger eventuelt at han har opptrådt i strid med redelighet og god tro.

For øvrig kommer kjøpslovens kpt X «Erstatningens omfang. Rente» til anvendelse i sin helhet, jfr standardkontraktenes punkt 1.4.

I dette kapittelet finner man bl.a. kjøpsloven § 67 hvor det følger av første ledd at «tap» omfatter bl.a. «utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste» hos kjøper under den forutsetning at selger «med rimelighet kunne ha forutsett» dette «som en mulig følge av» mangelen.  

Selger kan likevel bli fritatt for ansvar dersom «selger godtgjør at mangelen skyldes hindring utenfor selgers kontroll». Følgelig benyttes kontrollansvar som den rettslige termen for dette ansvaret.  

Kontrollansvaret er også lovfestet i kjøpsloven § 27 (erstatning ved forsinkelse) og § 40 (erstatning ved mangler).

NS 8411 punkt 28.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.1, første ledd viser også til kjøpsloven § 40.  

For at selger skal bli fritatt for kontrollansvaret må fire vilkår være oppfylt.

For det første må mangelen skyldes en «hindring» og for det andre må denne har ligget «utenfor selgerens kontroll».  

For det tredje må selgeren «ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt» hindringen «i betraktning på avtaletiden».  

For det fjerde må selgeren heller ikke med rimelighet ventes å «unngå eller overvinne følgene av» hindringen.  

Det skal med andre svært mye til før selger unnslipper sitt kontrollansvar.  

Vi har skrevet en god del om kontrollansvaret i artikkelen «Avbestilling og hardship» punkt 4.1 som kan leses her.  

Det er ikke tilstrekkelig at mangelen kan tilbakeføres til en av selgers kontraktsmedhjelpere, ansatte eller andre. Selger blir kun ansvarsfri dersom den av disse det gjelder kan sannsynliggjøre at mangelen skyldes et forhold utenfor deres kontroll, jfr annet ledd i hhv NS 8411 punkt 28.1 og NS 8412 punkt 30.1.

At selger eller en kontraktsmedhjelper blir insolvent og går konkurs er ikke et forhold utenfor selgers kontroll.  

Til slutt nevnes kjøpsloven § 40 (3) som kan leses her.

Det følger av denne bestemmelsen at selger vil uansett være ansvarlig dersom mangelen skyldes feil eller forsømmelse fra hans side, eller det viser seg at kontraktsgjenstanden hadde en mangel allerede da selger avga en garanti på avtaletidspunktet.

4. Konstateringsutgifter

Det følger av NS 8411 punkt 28.2 og NS 8412 punkt 30.2 at kjøper har krav på å få erstattet utgifter som kjøper har pådratt seg for å avklare om det foreligger en mangel.  

I noen tilfeller er det svært enkelt å fastslå at det foreligger en mangel, mens det i andre tilfeller vil kunne kreves sakkyndighet og inngrep i bygningskropp etc. 

Såfremt kostnadene anses å være relevante, rimelige og påregnelige for selger, vil kjøper ha krav på å få slike kostnader erstattet.  

Forutsetningen er likevel at disse undersøkelsene dokumenterer at det foreligger en mangel.  I motsatt fall må kjøper selv betale disse kostnadene.

En selger som mottar en reklamasjon hvor konstateringsutgifter kan forventes å bli store bør vurdere sin videre håndtering nøye. Vi har sett flere eksempler hvor kjøper (eller byggherre i entreprisesaker) pådrar seg store kostnader til konstatering og hvor en mer proaktiv selger (eller entreprenør) kunne ha holdt kostnadene vesentlig lavere.

5. Tilkomst- og remonteringsutgifter

Når utbedringsarbeider skal gjennomføres vil man ofte pådra seg kostnader til tilkomst (f eks rive veggen) for deretter gjenoppbygge etter at utbedringsarbeidene er gjennomført.

Slike tilkomst- og remonteringsarbeider kan bli betydelige.

Følgelig har selger en rett til å utføre slike arbeider selv, jfr annet ledd i hhv NS 8411 punkt 25.2 og NS 8412 punkt 27.2.

Oftest er ikke selger selv entreprenør, og følgelig stilles det krav om at selger "har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet" til å gjennomføre slike arbeider, jfr bestemmelsenes siste ledd.

Dersom kjøper bekoster tilkomst og remontering vil disse kostnadene kunne kreves erstattet hos selger, jfr NS 8411 punkt 28.3.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.3.1.  

Slike kostnader kan bli betydelige og følgelig er det inntatt en begrensning i selgers ansvar. Disse reglene behandles i punkt 6 nedenfor.  

6. Begrenset ansvar for tilkomst- og remonteringsutgifter

Det følger av NS 8411 punkt 28.3.2 og NS 8412 punkt 30.3.2 at selgers ansvar for tilkomst- og remonteringsutgifter er begrenset til kjøpesummens størrelse.  

Dersom kontraktsgjenstanden er levert til forskjellige byggeplasser vil tilkomst- og remonteringskostnadene være begrenset til den forholdsmessige andel av kjøpesummen.

7. Skadevoldende egenskaper ved kontraktsgjenstanden

I NS 8411 punkt 28.4.1 og NS 8412 punkt 30.4.1 slås det fast at selger ikke er ansvarlig for fysiske skader som en mangel påfører kjøper.  

Unntak fra dette gjelder dersom kontraktsgjenstanden avviker fra noe selger har avgitt garanti for, at det foreligger uaktsomhet hos selger eller det dreier seg om en skade på byggevarene selv.  

8. Forsikring

Det følger av første ledd i NS 8411 punkt 28.4.2 og NS 8412 punkt 30.4.2 at selger bør tegne forsikring mot produktansvar, samt opplyse kjøper om hvorvidt slik forsikring er tegnet eller ikke.  

Dersom kjøper har tegnet en slik forsikring følger det av annet ledd at dersom det inntreffer et skadetilfelle skal kjøper først gjøre gjeldende ansvar overfor sitt forsikringsselskap.

Deretter blir det opp til dennes forsikringsselskap om det vil gjøre regress gjeldende mot selger eller dennes forsikringsselskap.  

Dersom kjøpers forsikringsselskap avslår dekning kan kjøper fremsette krav mot selger eller dennes forsikringsselskap.  

9. Indirekte tap

Det følger av NS 8411 punkt 28.5 og NS 8412 punkt 30.5 at selger er bare erstatningsansvarlig for indirekte tap dersom "selger, eller noen selger svarer for, har opptrådt grovt uaktsomt eller (...) i strid med redelighet og god tro".  

Hva som menes med indirekte tap fremgår av kjøpsloven § 67 som finnes her.  

Kjøpslovens § 67 lister opp fire former for indirekte tap, og stikkordsmessig er dette driftsavbrudd, avsavn, tapt fortjeneste eller tap som følge av skade på annet enn byggevaren eller produktet.  

Rettspraksis stiller svært høye krav til at man skal vinne frem med en anførsel om at motpart har opptrådt grovt uaktsom eller i strid med redelighet og god tro.  Dersom man ønsker å fremme krav om erstatning for indirekte tap bør man derfor benytte advokat. I sum innebærer dette at man uansett vil trenge bistand og vi ser derfor ingen grunn til å redegjøre mer inngående om hva som er indirekte tap i denne artikkelen.

10. Krav mot tidligere salgsledd

Fra tid til annen kan det oppstå en situasjon hvor man ikke ønsker, eller kan, forholde seg (kun) til selger.

Følgelig er det gitt regler om dette i NS 8411 punkt 29 og NS 8412 punkt 31.

Da kan man velge om man (også) vil forholde seg til tidligere salgsledd som f eks en grossist eller en produsent. Dersom selger har hatt bistand fra andre til å frembringe kontraktsgjenstanden kan kjøper også gå mot slike med sitt krav.  

Som kjøper må man likevel være oppmerksom på at krav som fremsettes mot tidligere salgsledd eller selgers medhjelpere vil  være forbundet med usikkerhet.  

De man i så fall forsøker å gjøre ansvar mot kan ha begrenset sitt ansvar overfor selger, og slike avtalevilkår kan disse også gjøre gjeldende mot kjøper.  Alternativt kan disse ha egne krav mot selger som de bringer inn i en evt sak som kjøper anlegger mot dem.

Følgelig bør det foreligge tungtveiende grunner før kjøper gjør gjeldende krav mot tidligere salgsledd mm. Nærliggende eksempler på det er at selger er konkurs, har innledet gjeldsforhandlinger eller på andre måter vist at man ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser.  

Fremsettelse av slike krav nødvendiggjør - etter vårt syn - bistand av advokat. Siden det også er sjeldent forekommende bruker vi ikke mer plass på å redegjøre for denne situasjonen.

Spar 20% ved årlig betaling

Årsabonnement

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

Månedlig abonnement

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

Årsabonnement

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

Månedlig abonnement

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

Årsabonnement

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Nåværene plan
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

Månedlig abonnement

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Bytt til månedlig abonnement
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

Årsabonnement

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Bytt til årsabonnement
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

Månedsabonnement

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Nåværende plan
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-kurs som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår
Spar 20% ved årlig betaling

Årsabonnement

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

Månedlig abonnement

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

Årsabonnement

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

Månedlig abonnement

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

Årsabonnement

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Nåværene plan
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

Månedlig abonnement

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Bytt til månedlig abonnement
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

Årsabonnement

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Bytt til årsabonnement
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

Månedsabonnement

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Nåværende plan
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-kurs som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Har du et tema du ønsker at vi skal skrive om?

Thank you! Your submission has been received!
Det skjedde noe galt. Kontakt oss på hei@byggogprosjektjus.no hvis problemet vedvarer

Har du et tema du ønsker at vi skal skrive om?

Thank you! Your submission has been received!
Det skjedde noe galt. Kontakt oss på hei@byggogprosjektjus.no hvis problemet vedvarer