1. Overordnet
Dersom leveringsfristen oversittes, og dette skyldes forhold selger har risikoen for, kan kjøper gjøre gjeldende sanksjoner mot selger.
Det er kjøpers rettigheter ved forsinkelse som behandles i standardenes kapittel V. I tillegg kommer kjøpslovens bestemmelser til anvendelse.
For å gi en rimelig uttømmende redegjørelse for regelverket ved forsinkelser kreves det derfor at vi også kommer inn på kjøpsloven.
En fremstilling som dette er først og fremst rettet mot ikke-jurister.
Følgelig har vi forsøkt å finne en balanse mellom det som er mest praktisk å fokusere på, og likevel tilstrekkelig også i en rettslig sammenheng. Der regelverket blir for komplisert og rettslig krevende vil vi anbefale at man henvender seg til advokat for bistand. Dette bør selvsagt også gjøres når man står overfor større leveranser og de involverte verdier blir betydelige.
2. Regelspeil
Temaet for denne artikkelen er NS 8411 punkt 16 og NS 8412 punkt 12.
3. Forsinkelse – definisjon
Hva som menes med "forsinkelse" defineres i hhv NS 8411 punkt 16 og NS 8412 punkt 14.
Formuleringene i NS 8411og NS 8412 er noe ulike, men i prinsippet er de identiske.
Det følger av NS 8411 punkt 16, første ledd at forsinkelse foreligger når byggevarene ikke leveres eller leveres for sent, og årsaken til dette ikke skyldes kjøper eller forhold på kjøpers side.
Samme regel følger av NS 8412 punkt 14, første ledd. men der relateres forsinkelsen selgers frist for å oppfylle sine forpliktelser. Bestemmelsen viser til NS 8412 punkt 11.3.1 som også regulerer situasjonen hvor selger skal montere som det er gitt særskilt frist for.
De særlige reglene om montering, jfr NS 8412 punkt 11.3.1 som også gjelder montering, behandles i temasamlingen for NS 8412. I den temasamlingen behandles også NS 8412 punkt 11.4 som omhandler selgers rett til fristforlengelse.
I denne artikkelen forutsetter vi at selger er forsinket både faktisk og rettslig. Byggevarene eller de avtalte produkter leveres ikke til kjøper som avtalt, og dette skyldes forhold selger har ansvar og/ eller risikoen for.
Disse reglene gjelder både situasjoner hvor det er avtalt et bestemt leveringstidspunkt, og i de tilfeller hvor levering ikke skjer innen «rimelig tid».
I NS 8411 punkt 16, annet ledd og NS 8412 punkt 14, annet ledd bokstav a – d er det listet opp fire alternativer.
Det første alternativet (a) omhandler situasjonen hvor kjøper fastholder kjøpet, mens de tre andre (b,c og d) omhandler ulike sanksjonsformer.
Vi behandler fastholdelse av kjøpet i punkt 4 nedenfor, mens de tre sanksjonsformene behandles i artikkelen «Kjøpers sanksjoner ved forsinkelse» som finnes her.
De tre sanksjonsformene er hhv erstatning/ dagmulkt (bokstav b), heving av kjøpet (bokstav c) og tilbakeholdelse av egen ytelse (bokstav d).
4. Oppfyllelse av kjøpet
Som nevnt i del 3 viser standardenes bestemmelse om kjøpers rett til å kreve oppfyllelse ved forsinkelse til kjøpsloven § 23 og 24.
Dette er et naturlig utgangspunkt.
Selger skal ikke kunne fri seg fra en levering av et avtalt produkt eller byggevare ved å påberope forsinkelser, og kjøper skal selvsagt ha mulighet til å kreve oppfyllelse til tross for forsinkelsen.
Samtidig må man innse at en forsinkelse kan påføre både kjøper og selger utfordringer, og følgelig er det behov for regler som ivaretar begge parters interesser.
Utgangspunktet er likevel at avtalen skal gjennomføres, og det er hovedregelen i kjøpsloven §23 (1), første setning.
Fra dette gjør lovens bestemmelse noen unntak.
For det første kan ikke selger pålegges å oppfylle dersom det «foreligger en hindring som selgeren ikke kan overvinne», jfr kjøpsloven § 23 (1).
Dette er et objektivt vilkår i den forstand at det kreves ikke at selger er å bebreide. Hvorfor hindringen har oppstått er heller ikke relevant. Men, hindringen må være av en slik karakter at den ikke kan overvinnes.
Hvis avtalen gjelder en byggevare som har gått ut av produksjon og den ikke lenger er å oppdrive vil det foreligge en hindring som ikke kan overvinnes av selger. Hvis det kun er egen grossit som ikke lenger fører varen, men varen kan fremskaffes hos andre, vil hindringen kunne overvinnes.
Dersom produktet skal tilvirkes og selgers produksjonsutstyr har gått tapt - uavhengig årsak - vil det foreligge en hindring som normalt ikke vil kunne overvinnes.
For det andre kan ikke selger pålegges å oppfylle dersom det vil medføre en «så stor ulempe eller kostnad for selgeren at det står i vesentlig misforhold til kjøperens interesse», jfr kjøpsloven § 23 (1).
Det kan bli en noe komplisert vurdering siden man må foreta en avveining mellom partenes interesse.
Det er ikke enkelt å finne på eksempler som kan belyse innholdet i dette unntaket. I hvert fall ikke uten at eksemplene blir omfattende med en rekke forutsetninger.
Vi må forutsette at den vare eller det produkt som er bestilt lar seg fremskaffe. Spørsmålet er om forsinkelsen skyldes noe som gjør at det blir ekstra utfordrende for selger å fremskaffe gjenstanden - i form av ulempe eller kostnad - står i et misforhold til det leveransen betyr for kjøperen.
Hvis en selger ender opp med å tape penger på å anskaffe gjenstanden mens kjøper kan klare seg med et alternativ som gir omtrent samme grad av oppfyllelse til en tilsvarende (eller lavere) pris, vil vi anta at vilkåret for ikke å levere opprinnelig avtalt vare er oppfylt.
Derimot vil ikke prisstigning generelt sett, eller en høyere prisøkning enn opprinnelig forventet siden avtale ble inngått, i seg selv være tilstrekkelig for å motsette seg levering, ref begrepet "kostnad" som vilkår for ikke å levere.
For øvrig er det ikke så mye rettspraksis å finne om kjøpslovens §§ 23 som kan belyse poengene.
I tillegg er det et unntak fra leveringsplikten i § 23 (2) som kommer til anvendelse etter at "vanskene" med å levere har falt bort "innen rimelig tid". Da er det ikke sikkert at selger må levere likevel hvis det vil bli "vesentlig mer tyngende" eller at leveransen får en "annen karakter" enn det selgeren kunne forutse. Et annet alternativ er at en leveranse vil bli ansett som "urimelig" overfor selger.
Vi går ikke nærmere inn på disse vilkårene. De er svært rettslige og de krever mye faktum for å belyse. Når vi likevel nevner dem her så er det fordi at bruker av plattformen skal bli klar over disse reglene og dermed bedre i stand til å vurdere om advokat bør kontaktes for å bistå i en situasjon som dette.
Til slutt nevnes at det påhviler kjøper en streng plikt til å reagere dersom han ønsker å fastholde avtalen om levering til tross for forsinkelse.
Vi viser i den forbindelse til kjøpsloven § 23 (3) hvor det står at kjøper taper sin rett til å kreve oppfyllelse dersom han «venter urimelig lenge med å fremme kravet».
Hvor lang tid som kan aksepteres vil måtte bero på en konkret avveining. Her må man se hen til hva slags type leveranse det er tale om, hva slags signaler kjøper har fått fra selger mht forsinkelsens varighet og hvor raskt det etter omstendighetene bør reageres. Det vil også være naturlig å se hen til om selger har bedt om en avklaring eller oppfordret kjøper om å ta stilling om han ønsker å fastholde, jfr kjøpsloven § 24.
Det følger av forarbeidene til lovbestemmelsen at kjøper må uansett ha lengre tid på seg ti lå treffe en beslutning enn den tid han har til rådighet med på heve kontrakten evt kreve erstatning.
Kjøper må med andre ord være aktpågivende og melde fra til selger dersom han ønsker å fastholde. Langt på vei kan man også si at dette er utslag av den gjensidige lojalitetsplikten som gjelder generelt i kontraktsforhold, og som også er nedfelt i punkt 3.1 i hhv NS 8411 og NS 8412.
Når det gjelder kjøpsloven § 24 følger av lovens forarbeider og juridisk litteratur at en henvendelse fra selger om hvorvidt kjøper vil fastholde kjøpet, eller ikke forutsettes å inneholde en angivelse om når levering kan forventes.
Hvis ikke kjøper svarer selgeren «innen rimelig tid» følger det av kjøpsloven § 24 at kjøper mister retten til «heve om oppfyllelse skjer innen den tid som er angitt».
