1. Overordnet
Standardenes bestemmelser er forholdsvis uttømmende og presise i sin angivelse av reglenes innhold. Samtidig viser de delvis til regler i kjøpsloven og dels til andre bestemmelser i standarden. I det følgende vil vi forsøke å samle trådene og illustrere med eksempler der dette anses hensiktsmessig.
Siden standardene bruker to ulike begreper, nemlig byggevarer (NS 8411) og produkter (NS 8412) velger vi å benytte «kontraktsgjenstanden» som et fellesbegrep.
2. Regelspeil
3. Om den alminnelige mangelsdefinisjonen
Den alminnelige mangelsdefinisjon fremgår av NS 8411 punkt 22.1 og NS 8412 punkt 24.1.
Bestemmelsene er i det alt vesentlige likelydende, med et lite forbehold når det gjelder avtaler som inkluderer montering.
Først og fremst foreligger det en mangel dersom kontraktsgjenstanden ikke samsvarer med det som er avtalt.
I standardene er det også vist til de øvrige kravene til hhv byggevarene (NS 8411 punkt 20) og til produktene (NS 8412 punkt 18).
Disse bestemmelsene inneholder også regler om at kontraktsgjenstanden skal «ha vanlig god kvalitet og holdbarhet» med mindre annet er avtalt («Alminnelige krav»), kontraktsgjenstanden skal svare til kjøpers særlige formål dersom dette er avtalt («Kjøpers særlige formål»), kontraktsgjenstanden skal oppfylle garanterte egenskaper når slike er gitt av selger («Garantier») og oppfylle offentligrettslige krav («Krav i lover og forskrifter»).
Vi har behandlet disse bestemmelsene mer detaljert i artikkelen «Øvrige krav til kontraktsgjenstanden» som kan leses her.
Kjøper har som hovedregel bevisbyrden for at det foreligger en mangel ved kontraktsgjenstanden. Dette følger av NS 8411 punkt 22.1, første ledd siste setning og NS 8412 punkt 24.1, annet ledd. Dette kommer til uttrykk ved at kjøper «må godtgjøre» sin påstand om at det foreligger en mangel ved kontraktsgjenstanden.
Unntak fra dette gjelder i de tilfeller selger har gitt en holdbarhetsgaranti. Da følger det av NS 8411 punkt 20.2, tredje ledd og NS 8412 punkt 18.2, tredje ledd at selger har bevisbyrden for at avvik fra garantien i denne perioden ikke dekkes av garantien.
Som vi kommer tilbake til i artikkelen om reklamasjonsreglene er den absolutte reklamasjonsfrist fem år.
Det innebærer at kontraktsgjenstanden vil kunne ha blitt benyttet i mange år før et mangelskrav gjøres gjeldende.
Følgelig er det viktig å avgrense mangelsansvaret mot «normal slit og elde» som ikke "regnes som mangel", jfr NS 8411 punkt 22.1, annet ledd og NS 8412 punkt 24.1, tredje ledd.
I utgangspunktet har kjøper bevisbyrden for at et reklamert forhold ikke skyldes "normal slit og elde".
Dersom selger har gitt en holdbarhetsgaranti vil det derimot være selger som har bevisbyrden dersom han mener det reklamerte forhold skyldes "normal slit og elde".
Det foreligger ingen mangel dersom det reklamerte forhold kan tilbakeføres til noe kjøper selv har ansvar og/ eller risikoen for, , jfr NS 8411 punkt 22.1 tredje ledd og NS 8412 punkt 24.1, fjerde ledd.
Som eksempler nevnes manglende etterlevelse av monteringsanvisning og unnlatt «forventet oppbevaring, bruk, drift og vedlikehold».
Følgelig er det viktig at kjøper mottar all relevant FDV-dokumentasjon, og deretter påser at denne gjøres tilgjengelig for brukerne av bygget eller anlegget.
NS 8412 punkt 24.1, tredje ledd inneholder en tilleggsbestemmelse om at selger ikke svarer for «feil ved kjøpers prosjektering».
Dette er en problemstilling som også står sentralt innenfor entrepriseretten.
I artikkelen «Overordnet og om avtalte krav» punkt 3.2 skrev vi bl.a om forskjellen mellom de situasjoner hvor kjøper kun har stilt funksjonskrav og de situasjoner hvor kjøper har detaljprosjektert.
Artikkelen kan leses her.
Hvis kjøper har stilt funksjonskrav og selger detaljprosjektert vil sistnevntes mangelsansvar normalt rekke lengre, enn der kjøper har stått for detaljprosjekteringen. På den andre siden har selger større handlefrihet i hvorledes oppgaven løses dersom det kun er stilt funksjonskrav.
I entrepriseforhold hender det også ofte at byggherren overfører risikoen for egen prosjektering til totalentreprenør. I slike situasjoner er det vanlig at totalentreprenør får en viss tid på seg til å kontrollere byggherrens prosjektering, og i den forbindelse også rett til å fremme egne krav dersom man oppdager feil etc. Man finner reglene om dette i NS 8407 punkt 24.2 "Avtalt risikoovergang".
NS 8412 inneholder ikke slike regler, men står fritt til selv å avtale noe tilsvarende.
Vår artikkel om NS 8407 punkt 24.2 kan leses her.
4. Om brudd på selgers opplysningsplikt
Disse reglene finner man i NS 8411 punkt 22.2 og NS 8412 punkt 24.2, og de er identiske.
Det følger at bestemmelsene i NS 8411/ NS 8412 at selger må ha tilbakeholdt opplysninger om «vesentlige forhold» ved kontraktsgjenstanden for at det skal foreligge en mangel.
Vi skriver "tilbakeholdt" fordi det som rammes er situasjoner der "selger kjente eller måtte kjenne til" de forhold som man ikke har opplyst om.
Hva som er «vesentlig» må vurderes konkret, og det må gjøres en helhetsvurdering.
Utgangspunktet vil normalt være i hvilken grad kjøpet er forfeilet og/ eller i hvor stor grad kjøper må foreta tilpasninger for å kunne benytte seg av det kjøpte. Er det tale om mer perifere egenskaper ved byggevare/ produkt, eller er det tale om sentrale og viktige egenskaper. Vil det bli spesielt krevende å vedlikeholde byggevaren eller produktet etter at det er tatt i bruk, er det komplisert å benytte eller innpasse i bygg eller anlegg osv.
For at tilbakeholdte opplysninger om vesentlige forhold skal anses som en mangel er det et vilkår at kjøper kunne forvente å få den aktuelle opplysningen fra selger. Det fremgår av ordene "som kjøper hadde grunn til å regne med å få" i de to bestemmelsene.
Det er tale om en abstrakt vurdering hvor man må anta noe om hva kjøpere generelt ville ha forventet. Kjøper man f eks en byggevare som krever et hyppigere eller mer krevende vedlikehold i sin forventede levetid enn det som er normalt, så vil det kunne hevdes at dette er en opplysning en kjøper må kunne forvente å få. I alle fall der det finnes flere, alternative produkter eller byggevarer å velge mellom.
Men, det er ikke tilstrekkelig at alle disse vilkårene er oppfylt for å kunne gjøre gjeldende et mangelskrav for brudd på selgerens opplysningsplikt.
I tillegg må kjøper kunne sannsynliggjøre at tilbakeholdet har «virket inn på avtalen».
Hvis selger hadde gitt opplysninger om de aktuelle "vesentlige forhold" som han "kjente eller måtte kjenne til" og som kjøper hadde "grunn til å regne med å få", må kjøper kunne sannsynliggjøre at dette ville ha hat en konsekvens før avtale ble inngått. Det kan tenkes at man ikke ville kjøpt kontraktsgjenstanden overhodet, eller forhandlet en lavere pris alternativt krevd en garanti - for å nevne noen aktuelle eksempler.
5. Om ting solgt «som den er»
Denne bestemmelsen finnes kun i NS 8411 punkt 22.3, som igjen viser til kjøpsloven § 19 første ledd som finnes her.
Utgangspunktet er at en vare kjøpt «som den er» ikke utløser mangelskrav. Likevel er det noen unntak, og de reguleres av kjøpsloven § 19 første ledd.
Det er tre forhold som gir kjøper rett til å gjøre mangelskrav gjeldende ved "som den er"-kjøp og de er listet opp i kjøpsloven § 19 første ledd bokstavene a – c.
Dette gjelder a)uriktige opplysninger gitt av selger, b)selgers tilbakehold av opplysninger om «vesentlige forhold», samt at c)tingen «er i vesentlig dårligere stand enn det kjøper hadde grunn til å rekne med».
Når det gjelder alternativ a og b er det et vilkår at den uriktige eller tilbakeholdte opplysningen må «antas å ha innvirket på kjøpet», mens vesentlighetsvurderingen i alternativ c skal ta utgangspunkt i «kjøpesummen og forholdene ellers».
Vi vil anta at denne bestemmelsen først og fremst får sin anvendelse ved salg og kjøp av brukte byggevarer (ombruk).
Bestemmelsen antas å ha en forholdsvis begrenset interesse pr i dag, og vi går derfor ikke nærmere inn på disse bestemmelsene.
6. Om kjøpers onde tro mv.
Bestemmelsen om kjøpers onde tro finner man i NS 8411 punkt 22.4 og NS 8412 punkt 24.3
Det foreligger ond tro hos kjøper dersom kjøper på avtaletidspunktet kjente eller måtte kjenne til de forhold som senere påberopes av kjøper som mangler.
I tillegg regnes ond tro for å foreligge dersom kjøper ikke gjennomførte de undersøkelser selger oppfordret til i forkant av avtaleinngåelsen.
