1. Overordnet
Reglene om hvilke krav som gjelder for hhv byggevarer og produkter finner vi i kapittel VI i hhv NS 8411 og NS 8412.
Kapitteloverskriften i de to standardene er hhv «Byggevarenes egenskaper» (NS 8411) og «Produktenes egenskaper og selgers plikter» (NS 8412). Vi har brukt "kontraktsgjenstanden" som en fellesbetegnelse.
Det er flere bestemmelser om dette emnet i NS 8412 enn det er i NS 8411.
Dette skyldes særlig to forhold.
For det første skal produktene som reguleres av NS 8412 tilvirkes i henhold til kjøpers spesifikasjoner. Denne prosessen vil oftest være dynamisk og man må ta høyde for langt flere situasjoner enn det som er nødvendig i NS 8411.
For det andre regulerer NS 8412 anskaffelser hvor montering inngår som del av kontrakten.
Dette betyr at svært store deler av bestemmelsene i NS 8412 kpt VI kun gjelder ved tilvirkning av produkter. Følgelig har vi lagt vår fremstilling av disse reglene (tilvirkning og montering) til den artikkelsamlingen som kun tar for seg for særskilte bestemmelser i NS 8412. De bestemmelser som dette gjelder er angitt i rødt i regelspeilet inntatt nedenfor.
I denne artikkelen behandler vi de to standardenes bestemmelser om "Avtalte krav" som finnes i hhv NS 8411 punkt 20.1 og NS 8412 punkt 18.1.
Bestemmelsene om øvrige krav felles for de to standardene behandles i en egen artikkel.
2. Regelspeil
Nedenfor har vi inntatt et regelspeil som viser hvilke bestemmelser i hver av standardene som tilhører kapittel VI. De bestemmelsene som er markert i rødt under NS 8412 (punkt 19 – 21 og 23) behandles separat i artikkelsamlingen for NS 8412.
3. Avtalte krav
3.1 Overordnet
Avtalte krav behandles i hhv NS 8411 punkt 20.1 og NS 8412 pkt 18.1.
Hver av bestemmelsene består av fire ledd (avsnitt).
Bestemmelsenes første ledd (avsnitt) er ulike i sin ordlyd, men det skyldes standardenes ulike bruksområder (byggevarer kontra tilvirkningskjøp). De øvrige tre leddene (avsnittene) er like i de to bestemmelsene.
3.2 Bestemmelsenes første ledd
Det følger av NS 8411 punkt 20.1 første ledd at selger er forpliktet til å levere byggevarer som oppfyller «de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning» som følger av avtalen.
Av NS 8412 punkt 18.1 første ledd fremgår det at selger er forpliktet til å levere et ferdig produkt som tilfredsstiller «de krav som følger av» en detaljbeskrivelse når kjøper har utferdiget en slik, eller som oppfyller kjøperens «funksjonsbeskrivelse».
Vi kommer til å behandle reglene i NS 8412 mer grundig i den artikkelsamlingen som kun omhandler denne standarden.
Av hensyn til sammenhengen kan det likevel være nyttig å redegjøre kort for forskjellen mellom detalj- og funksjonsbeskrivelse.
Når kjøper lager en funksjonsbeskrivelse angir man de overordnede kravene (funksjonene) som selger skal innfri. Hvordan funksjonskravene innfris overlates til selger som dermed får en frihet til selv å detaljprosjektere en løsning slik selger finner å være best.
Hvis kjøper velger å detaljprosjektere de løsninger som er påkrevet for å oppfylle de funksjonskrav han har til det ferdige produkt, blir det normalt ingen ting igjen for selger å detaljprosjektere. I slike tilfeller skal selger kun utføre det kjøper har prosjektert.
Selger får med andre ord større frihet hvis kjøper kun stiller funksjonskrav, men også større ansvar. Dersom kjøper har detaljprosjektert beholder denne større risiko for prosjekteringen gir et riktig resultat - også mht funksjon.
3.3 Bestemmelsenes øvrige ledd
Andre ledd (avsnitt) i hhv NS 8411 punkt 20.1 og NS 8412 punkt 18.1 omhandler opplysninger gitt i forbindelse med selgerens markedsføring av byggevarene eller produktene, og om deres egenskaper eller bruk.
Slike opplysninger «inngår som en del av kjøpsavtalen, jf. kjøpslovens § 18 første ledd»
I bestemmelsenes tredje ledd presiseres det at det er ikke bare opplysninger gitt av selger (personlig), men også opplysninger gitt av andre så lenge dette har blitt gjort «på vegne av selger eller tidligere salgsledd».
Dette kan være personer ansatt hos selger, produsenten som selv har utarbeidet det reklamemateriellet selger benytter eller andre som markedsfører produktet.
Dette ansvaret kan bli omfattende, og uansett komme overraskende på selger. Følgelig fremgår det av samme ledd i de to standardene at feilaktige opplysninger ikke kan påberopes av kjøper dersom «selger verken visste eller burde ha visst at opplysningen var gitt, jfr kjøpsloven § 18 andre ledd».
Vi tror ikke denne presiseringen får så stor betydning i praksis siden det stort sett er tale om salg av nye byggevarer eller produkter.
Det er sjelden slik at noen sprer uriktige opplysninger uten at selger eller produsent er kjent med slike. Følgelig er nok denne bestemmelsen om ansvarsfrihet mest å oppfatte som en sikkerhetsventil.
For øvrig klargjør den at selger har en aktsomhetsplikt ved at selger ikke kan påberope seg uvitenhet dersom det fremkommer opplysninger om at han «burde ha visst» om de uriktige opplysningene.
I forlengelsen av dette følger det av siste ledd at dersom selger har rettet feilaktige opplysninger «på en tydelig måte» så forpliktes ikke selger av feilaktige opplysninger.
Skjæringspunktet for når de feilaktige opplysningene må anses gitt, og selger forventes å ha rettet disse, må senest være ved avtaleinngåelsen.
Feilaktige opplysninger kjøper evt blir kjent med etter at avtale er inngått, er ikke av relevans. Slike opplysninger vil ikke ha virket motiverende for kjøpers inngåelse av avtalen. Tilsvarende vil det ikke hjelpe selger å korrigere feilaktige opplysninger etter at avtalen er inngått, såfremt han burde ha korrigert dem tidligere.
