1. Overordnet
Dette kapittelet handler først og fremst om kjøpers plikt til å betale avtalt vederlag, og selgers sanksjonsmuligheter ved kjøpers mislighold.
De fleste bestemmelsene er felles for de to standardene og det er disse vi behandler i denne artikkelen.
NS 8412 inneholder to bestemmelser (33.2 og 35) som er spesialtilpasset denne standardens spesielle bruksområde, nemlig tilvirkning og montering.
Det spesielle med punkt 33.2 er at betalingsforpliktelsen er delt opp slik at betalingen skjer suksessivt og etterhvert som produktet tilvirkes. I tillegg er reglene delt opp avhengig av om avtalen inkluderer montering, eller ikke. Vi behandler denne bestemmelsen i punkt 6.2 nedenfor.
Det spesielle med punkt 35 er at NS 8412 forutsetter en tettere interaksjon mellom kjøper og selger enn det som er tilfelle i en NS 8411-kontrakt. Hvis kjøper påføres forsinkelser som selger har risikoen for, kan kjøper få krav på fristforlengelse for sine ytelser, jfr NS 8412 punkt 35 bokstav a. Vi kommer tilbake til dette i punkt 8 nedenfor hvor vi behandler reglene om kjøpers medvirkning.
2. Regelspeil
3. Kjøpesum
Kjøpesum er definert som avtalt vederlag eksklusive merverdiavgift, jfr NS 8411 punkt 30.1 og NS 8412 punkt 32.1.
Som oftest vil kjøpesummen være det beløpet som fremkommer av den opprinnelige avtalen.
Slik er regelen i entreprisekontraktene, og det er naturlig å fortolke "kjøpesum" på denne måten i NS 8411 og NS 8412.
Når dette problematiseres av oss så skyldes det at vederlaget kan endres underveis - enten som følge av at det tilkommer endringer som gir selger krav på tilleggsvederlag eller fordi noe utgår med den konsekvens at kjøpesummen reduseres.
Uansett - kjøper skal betale det vederlag som avtales hva enten det følger direkte av avtalen eller fordi man underveis har blitt enige om justeringer.
Den eneste grunnen til å låse kjøpesummen til en bestemt størrelse er for det tilfelle man har avtalt dagmulkt ved forsinkelser. Normalt beregner man dagmulkt i forhold til opprinnelig avtalt kjøpesum uten justeringer for etterfølgende tillegg eller fradrag. Det er ingen ting i veien for at partene i en kontrakt med dagmulktklausul selv definerer hva som skal være dagmuktens utgangspunkt.
For øvrig mangler NS 8411 regler om hvordan endringer skal håndteres, mens dette er utførlig regulert i NS 8412 punkt 37.4 "Vederlagsjustering og fristforlengelse" ved endringer. Vi behandler denne bestemmelsen i artikkelsamlingen som kun gjelder NS 8412 og artikkelen finnes her.
Dersom ikke partene har avtalt en bestemt kjøpesum inneholder annet ledd i hhv NS 8411 punkt 30.1 og NS 8412 punkt 32.1 egne bestemmelser om hvordan vederlaget skal fastsettes.
I NS 8411-kontrakter skal kjøper betale "det som selger vanligvis krever for tilsvarende byggevarer". Hvis ikke det lar seg avklare "skal kjøper betale det som er rimelig under hensyn til byggevarenes art, godhet og forholdene ellers".
Avtaler basert på NS 8412 gjelder som kjent tilvirkningskjøp, og vi har flere ganger trukket sammenlikninger til entrepriseretten.
Det er derfor ikke så overraskende at i slike kontrakter skal vederlaget fastsettes i samsvar med regningsprinsippet dersom intet annet er avtalt. Vi viser i den forbindelse til NS 8412 punkt 32.1, annet ledd hvor det fremgår at kjøper skal betale selgers "nødvendige kostnader (...) tillagt et sedvanlig påslag".
Hva som er sedvanlig påslag vil nok variere veldig avhengig av bransje, type materiell osv. som tilvirkes. Hvis man trekker en sammenlikning til entrepriseretten vil et påslag på 10-12 % alltid bli anset som sedvanlig, men 15 % kan også tenkes dersom man kan dokumentere det. Hvis påslaget settes høyere tror vi det må foreligge spesielle omstendigheter, men her skal vi være forsiktig med å anta noe. Uansett må den som krever et høyere påslag være forberedt på å sannsynliggjøre at det er "sedvanlig". Det beste vil derfor være at man avtaler påslagsprosent før arbeidene iverksettes.
I bestemmelsenes siste ledd er det inntatt en regel for det tilfelle kjøpesummen skal «fastsettes ved tall, mål eller vekt».
Da skal man følge reglene i kjøpsloven § 46 som finnes her.
Av denne bestemmelsen fremgår det at partene skal legge til grunn mengdene på tidspunktet for risikoens overgang til kjøper.
Ved sendekjøp vil utgangspunktet være at selger losser varene på anvist losseplass. Når det er gjort går risikoen over på kjøper, og selger får krav på det vederlag som de leverte mengder tilsier.
Ved hentekjøp vil det normalt være mengdene på det tidspunktet varene er gjort klar for opplasting på kjøpers transportmiddel, med mindre det er avtalt at risikoen først går over etter slik opplasting.
Uansett forutsetter fastleggelse av kjøpesummen ved tall, mål eller vekt at partene har avtalt enhetspriser.
4. Prisregulering
Det følger av NS 8411 punkt 30.2 og NS 8412 punkt 32.2 at kjøpesummen skal kun indeksreguleres når det er særskilt avtalt.
I standardkontrakter for entrepriser (NS 8405, NS 8407 osv) er utgangspunktet det motsatte.
Hvis partene avtaler indeksregulering må man bli enige om hvilken indeks som skal benyttes, og fra hvilket tidspunkt man skal beregne. Hvis man ikke har avtalt dette særskilt følger det av annet ledd til hhv NS 8411 punkt 30.2 og NS 8412 punkt 32.2 at partene skal benytte indekstallet «for måneden da tilbudet er datert» og «indekstallet for den måneden da levering finner sted».
Avtaleforhandlinger kan imidlertid ta tid og forhandlingene kan også medføre at avtalt kjøpesum endres. Følgelig kan det være mer naturlig å benytte tidspunktet for endelig avtale som utgangspunkt for indeksreguleringen.
I noen tilfeller avtales delleveranser. Da må man nødvendigvis foreta en indeksjustering for den forholdsmessige andelen som delleveransen utgjør av kjøpesum.
I tilvirkningskjøp betaler man oftest et avdrag ved oppstart av produksjonen. Da er det naturlig å indeksregulere for denne andelen frem til den måneden selger skal starte opp. Deretter blir det indeksregulert for hvert nytt avdrag til og med ferdigstillelse evt overlevering etter montering.
For øvrig viser vi til NS 3405 og veilederen til NS 3405 som gjelder indeksregulering.
5. Sikkerhetsstillelse
Det tradisjonelle utgangspunkt er at kjøper betaler for byggevaren eller produktet når man overtar (pølse mot penger-prinsippet), men i praksis får kjøper en betalingsutsettelse.
Følgelig vil selger kunne kreve sikkerhet for rettmessig oppgjør.
Begge standarder har regler om sikkerhetsstillelse, og disse finnes i hhv NS 8411 punkt 30.3 og NS 8412 punkt 32.3.
Reglene er ikke helt like, men forskjellen gjelder først og fremst om tidspunktet for når sikkerheten skal foreligge.
I NS 8411 punkt 30.3 er regelen at sikkerheten må «kunne dokumenteres (…) ved henting av byggevarene eller når varene skal sendes fra selger».
I NS 8412 punkt 32.3 er regelen at sikkerheten må «foreligge senest 14 dager etter avtaleinngåelse» med mindre annet er avtalt.
Følgelig forventes sikkerheten å foreligge langt tidligere i en NS 8412-kontrakt, enn i en NS 8411-kontrakt.
En forklaring på denne forskjellen er antagelig at byggevarer en generiske og de kan alltid selges til en annen dersom sikkerhet ikke fremlegges. Det motsatte vil normalt være situasjonen med et tilvirkningskjøp.
NS 8411 punkt 30.3 er taus om konsekvensen av at kjøper ikke dokumenter sin sikkerhetsstillelse, mens NS 8412 punkt 32.3, annet ledd slår fast at selger ikke er forpliktet til å iverksette før sikkerheten er fremlagt.
Selv om NS 8411 punkt 30.3 er taus om konsekvensene av manglende sikkerhet senest ved henting evt sending, er den naturlige konsekvensen at varene forblir hos selger.
I entreprise-forhold har man gjort seg noen erfaringer hvor sikkerhet ikke har blitt stilt som avtalt. Hvis den som skal motta en sikkerhet fra den annen likevel velger å levere risikerer man å bli ansett for å ha frafalt kravet om sikkerhet ved konkludent adferd.
Vi ser ikke bort fra at det vil kunne bli resultatet i en sak som reguleres av NS 8411 eller NS 8412.
Man kan f eks tenke seg at man har et langvarig leverandørforhold også sender man byggevarer uten å ha mottatt sikkerhetsstillelsen. Byggevarene blir betalt etter hvert som fakturaer forfaller, men så slutter betalingene å komme å et tidspunkt hvor utestående har blitt til dels betydelig. Hvis selger da fremmer krav om sikkerhet er det ikke gitt at en domstol vil gi selgeren medhold. I så fall vil begrunnelsen være at selger anses for selv å ha frafalt dette kravet gjennom sin egen adferd.
Dette nevnt slik at selger er påpasselig med å reagere dersom ikke kjøper stiller den avtalte sikkerhet som avtalt.
For øvrig har vi skrevet en egen artikkel om avtaleinngåelse gjennom konkludent adferd og passivitet som finnes her.
6. Betaling
6.1 Fakturering
I begge standarder er regelen at fakturaene skal være spesifisert og dokumentert på en slik måte at kjøper kan kontrollere disse opp mot det som er levert. Vi viser i den forbindelse til første ledd i hhv NS 8411 punkt 31.1 og NS 8412 punkt 33.1.
NS 8412 punkt 33.1, annet ledd inneholder også regler om regningsarbeider. Ved regningsarbeider skal selger kunne spesifisere og dokumentere alle kostnader, herunder tidsbruk til mannskap og maskiner, materialforbruk og påslag.
I tredje ledd til hhv NS 8411 punkt 31.1 og NS 8412 punkt 33.1 er det inntatt en bestemmelse om at fakturering fortrinnsvis skal skje ved bruk av EHF eller tilsvarende.
6.2 Faktureringstakt og betalingsfrist
På dette punktet er standardkontraktene ulike.
I NS 8411 punkt 31.2 er regelen at selger kan fakturere «ved levering» eventuelt for hver delleveranse der dette er avtalt.
I NS 8412 punkt 33.2 er skiller man mellom avtaler som ikke omfatter montering, ogavtaler som omfatter montering.
Der det ikke skal monteres faktureres kjøper 1/3 av kjøpesum i forbindelse med produksjonsstart, og resten etter levering.
Dersom selger skal montere splittes restbetalingen på 2/3 i to like store deler. Først faktureres 1/3 av kjøpesummen når produktet er levert på monteringsstedet og deretter den siste 1/3 når produktet er overlevert etter en overtakelsesforretning.
Betalingsfristen i begge standarder er 28 dager for sluttfaktureringen.
Derimot er betalingsfristen 14 dager for de første delbetalingene (produksjonsstart og levering på monteringssted) i en NS 8412-kontrakt.
7. Kjøpers tilbakeholdsrett
Det er et grunnleggende prinsipp at hver av partene kan holde tilbake en forholdsmessig andel av sin ytelse ved kontraktsbrudd hos motparten.
NS 8411 punkt 31.3 og NS 8412 punkt 33.3 omhandler nettopp denne situasjonen, og der står det at kjøper kan tilbakeholde «så mye av kjøpesummen som er nødvendig for å sikre et spesifisert krav» ved selgers kontraktsbrudd.
Noen eksempler kan nevnes.
Hvis kjøper får mindre levert enn avtalt og/ eller mindre enn fakturert, kan han tilbakeholde en forholdsmessig andel av kjøpesummen.
Hvis det viser seg å være mangler ved byggevarene eller produktet, kan kjøper tilbakeholde en så stor del av vederlaget at han har rimelig sikkerhet for at en tredjeperson kan utbedre hvis selger motsetter seg.
Hvis det foreligger en dagmulktsituasjon kan kjøper tilbakeholde et beløp som tilsvarer det samlede dagmulktkrav evt med tillegg av erstatning hvis dette kan kreves i tillegg.
8. Kjøpers medvirkning
Begge standardkontrakter har bestemmelser om kjøpers medvirkningsplikt, se NS 8411 punkt 32 og NS 8412 punkt 34.
Kjøpers handleplikter er først og fremst regulert andre steder i standardene.
Som eksempel nevnes kjøpers plikt til å frembringe det avtalte prosjekteringsunderlag som selger trenger for å starte sin produksjon, jfr NS 8412 punkt 19.2.
Et annet eksempel er kjøpers plikt til å orientere selger om evt utfordringer for fraktfører ved levering på byggeplass, jfr NS 8411 punkt 12.1.3 og NS 8412 punkt 11.2.1.3.
Annet ledd i hhv NS 8411 punkt 32 og NS 8412 punkt 34 beskriver en situasjon hvor kjøper er forpliktet til å bestemme noe om «form, mål eller andre egenskaper» ved kontraktsgjenstanden etter at avtale er inngått, og hvor det også er avtalt tidspunkter for når slik beslutning må foreligge.
Når dette er avtalt, men uten at kjøper overholder sin plikt, følger det av bestemmelsenes tredje ledd at selger kan «bestemme (…) dersom han har rimelig grunnlag for å anta hva kjøper ønsker».
Selger kan med andre ord treffe valgene på kjøpers vegne.
Før selger iverksetter et slikt valg må han varsle kjøper og underrette denne om sitt foreslåtte valg. Kjøper må også få en frist for å besvare varselet, Dersom ikke kjøper overholder fristen med evt å korrigere selgers valg blir kjøper bundet av selgers valg, og leveransen blir rettmessig.
Kjøper må da betale avtalt vederlag for noe selger har besluttet.
Som tidligere vil vi skrive litt om kjøpers krav på fristforlengelse ved tilvirkningskjøp, jfr NS 8412 punkt 35.
Ved tilvirkningskjøp skal kjøper først og fremst bidra med fremskaffelse av produksjonsgrunnlag, og det kan dukke opp situasjoner underveis hvor det blir spørsmål om hvorvidt kjøper hindrer selgers fremdrift.
Hvis kjøper hindrer selgers fremdrift vil denne normalt ha krav på fristforlengelse. Men, hvis kjøper blir forsinket fordi selger hindrer kjøpers fremdrift blir det urimelig å la selger få fordeler av det. Det kan f eks tenkes at kjøper er avhengig av et beslutningsgrunnlag som kun selger kan fremskaffe, og så er selger forsinket med det.
Følgelig følger det av NS 8412 punkt 35 at kjøper kan ha krav på fristforlengelse hvis kjøper blir forsinket med sine leveranser som følger av selgers forhold (bokstav a) eller som følge av force majeur (bokstav b).
Dersom kjøper vil kreve fristforlengelse må kjøper følge samme varslingsprosedyre som selger når denne vil kreve fristforlengelse.
Disse reglene har vi behandlet i en artikkel om selgers rett til fristforlengelse som ligger i samlingen med spesielle bestemmelser for NS 8412., og som finnes her.
9. Sanksjoner ved kjøpers kontraktsbrudd
Bestemmelsene om selgers sanksjoner ved kjøpers kontraktsbrudd finnes i NS 8411 punkt 33 og NS 8412 punkt 36.
Bestemmelsene viser i det alt vesentlige til kjøpslovens bestemmelser.
Det hyppigst forekommende er at kjøper betaler etter forfall og så får selger rett til forsinkelsesrente, jf lov om forsinkelsesrenter som finnes her. Vi går ikke nærmere inn på disse reglene som vi forutsetter er godt kjent.
Som nevnt tidligere har selger krav på betaling av 1/3 av kjøpesum ved produksjonsstart i NS 8412-kontrakter. I NS 8411-kontrakter kan partene kan ha avtalt at kjøper skal stille sikkerhet før byggevarer utleveres eller sendes fra selger.
Dersom kjøper unnlater å betale eller stille sikkerhet er den naturlige sanksjonen at selger ikke iverksetter eller utleverer/ sender. Retten til å tilbakeholde egne ytelser følger dels av standardkontraktenes egne bestemmelser, og av kjøpsloven § 10
Kjøpslovens kapittel VII som standardkontraktenes bestemmelser viser til, finnes her.
Dette kapittelet inneholder regler om selgerens rett til å «kreve oppfyllelse, heving og erstatning» slik dette fremgår av første ledd i standardkontraktenes punkt 33 (NS 8411) og 36 (NS 8412)
Vi går likevel ikke nærmere inn på disse reglene.
