1. Innledning
I enhver entreprisekontrakt er sluttfristen dagmulktbelagt med mindre annet er særskilt avtalt. Dagmulktansvaret er tyngende for en entreprenør, og med god grunn. Siden dagmulkten normalt utgjør 1 0/00 av kontraktsum dreier det seg om betydelige beløp, og dette er kostnader som går rett på bunnlinjen. Når man tar i betraktning at dagmulkten er en konvensjonalbot som påløper helt uavhengig av om total-/ hovedentreprenør har blitt påført et økonomisk tap eller ikke, kan det ofte oppleves som urimelig å måtte betale dagmulkt.
En underentreprenør som er forsinket vil også stå i fare for å påføres betydelige kostnader og likviditetsvansker.
Man pådras merkostnader til rigg/drift i forlenget byggetid, ofte vil man ha iverksatt forseringstiltak for egen regning i håp om å arbeide inn en forsinkelse og total-/ hovedentreprenør kan ha iverksatt tilbakehold av a konto betalinger fordi faktisk fremdrift ikke lenger harmonerer med opprinnelig betalingsplan. Dersom forsinkelsen er betydelig kan man også risikere at total-/ hovedentreprenøren også tilbakeholder beløp for selv å ha sikkerhet for sitt stipulerte dagmulktkrav.
Dette for å nevne noe.
Samtidig er det ikke like enkelt for noen av partene å ta stilling til årsaksforholdene for hvorfor underentreprenør er forsinket.
Som vi har behandlet i flere andre artikler er det mange forhold total-/ hovedentreprenøren har risikoen for, og som kan forårsake forsinkelse.
Følgelig vil en situasjon hvor underentreprenør er forsinket også kunne inneholde varsler og krav om fristforlengelse fra underentreprenør som da mener at forsinkelsene skyldes total-/ hovedentreprenør.
Hvis varsler og krav om fristforlengelse har blitt avslått vil situasjonen også kunne være den at underentreprenør har varslet og deretter iverksatt forsering på total-/ hovedentreprenøren sine vegne.
Situasjonen kan med andre være rimelig kaotisk og på toppen av det hele får man så det mulige dagmulktansvaret.
2. Oversikt over reglene
Nedenfor har vi inntatt reglene i en matrise som viser hvor disse befinner seg i hhv NS 8415, NS 8416 og NS 8417.
Som alltid tar vi utgangspunkt i NS 8417.
3. Dagmulkt ved overtredelse av avtalt sluttfrist
Utgangspunktet i alle standardkontrakter er at dagmulkten løper dersom ikke arbeidene er overtatt av total-/ hovedentreprenøren til avtalt frist. Avtalt frist vil normalt være sluttfristen og den er dagmulktbelagt med mindre annet er særskilt avtalt, jfr NS 8417 punkt 40.2.
Som påpekt vil ofte underentreprenør ha krevd fristforlengelse for ulike forhold. I den utstrekning disse er berettigede skal de medføre en forskyvning av sluttfristen. I så fall er det den nye sluttfristen som blir dagmulktbelagt, jfr NS 8417 punkt 40.1, første ledd.
Vi minner om at en forskyvning av sluttdato i fremdriftsplanen er isolert sett ikke tilstrekkelig til at dagmulktbelagte frister forskyves.
En forskyvning av sluttfrist i en fremdriftsplan er ikke noe annet enn en konsekvens av at fremdriftsplanen revideres slik at planen gir et mer realistisk bilde av faktisk fremdrift, se NS 8417 punkt 21.3, tredje ledd.
Det er reglene om fristforlengelse som styrer hvorvidt en dagmulktbelagt sluttfrist forskyves, eller ikke. Artikkelen om fristforlengelse kan leses her.
Skjæringstidspunktet er overtakelsen og det fremgår av standardkontraktens punkt om overtakelsens virkninger at dagmulkt slutter å løpe ved overtakelsen. Se f eks NS 8417 punkt 37.4 hvor det i bokstav c slås fast at eventuell dagmulkt slutter å løpe når bygget overtas.
En total-/ hovedentreprenør kan ikke nekte å overta uten å ha saklig grunn.
Vurderingstemaet fremgår av NS 8417 punkt 37.3, annet ledd. Hvis det "kun påvises mindre mangler" eller "manglene eller utbedringen av dem har liten praktisk betydning» kan ikke totalentreprenør nekte overtakelse. Det samme gjelder i utførelsesentrepriser selv om formuleringen i de relevante bestemmelsene er noe annerledes, jfr NS 8415 punkt 32.8 og NS 8416 punkt 24.8.
Dersom totalentreprenørens nektelse av å overta er urettmessig, følger det av NS 8417 punkt 37.3, siste ledd at overtakelse skal likevel anses for å ha skjedd. I så fall vil et krav på dagmulkt være urettmessig. Det samme gjelder i utførelsesentrepriser, jfr NS 8415 punkt 32.8, siste ledd og NS 8416 punkt 24.8, siste ledd.
I noen tilfeller kan partene ha avtalt spesielle dagmulktbelagte delfrister ("milestones"). Dette kan være frister som settes fordi det er av avgjørende betydning at det aktuelle arbeidet er ferdigstilt fordi andre underentreprenører må slippe til innen de aktuelle fristene. I så fall følger det av NS 8417 punkt 40.1, annet ledd at det angjeldende arbeidet skal «anses ferdigstilt på det tidspunkt totalentreprenøren etter 37.3 ikke kunne nekte overtakelse.»
Tilsvarende regel finner man i NS 8415 punkt 34.2, siste ledd og kan antagelig innfortolkes i NS 8416 punkt 26.2, første ledd.
I en del situasjoner pågår overtakelsesforretningen over flere dager.
Hvis total-/ hovedentreprenøren ikke har rettmessig grunn til å nekte overtakelse skal evt dagmulkt slutte å løpe på første dag av overtakelsesforretningen, jfr NS 8417 punkt 37.4, siste ledd. Det samme følger av NS 8415 punkt 34.1 og 2 og av NS 8416 punkt 26.1 og 2.
4. Dagmulktens størrelse
Dagmulkten utgjør 1 0/00 av kontraktsum, men minimum kr 3000,-, jfr NS 8417 punkt 40.3, første ledd bokstav a. Det er imidlertid anledning til å avtale noe annet.
Det følger av NS 8417 punkt 40.3, tredje ledd at maksimal dagmulkt er 10 % av kontraktsum. Hvis ikke annet er avtalt gir dette en maksimal dagmulktperiode på 100 dager ved oversittelse av sluttfristen.
Dagmulkten utgjør også 1 0/00 dersom det er avtalt dagmulktbelagte delfrister, jfr NS 8417 punkt 40.3, første ledd bokstav b. I så fall skal dagmulkten beregnes på grunnlag av den forholdsmessige andel av kontraktssummen som det aktuelle arbeidet utgjør, men minimum kr 1 500,-.
For å unngå diskusjoner om grunnlaget for å beregne dagmulkt i slike tilfeller kan det være formålstjenlig å fastsette dagmulkten til et bestemt beløp.
Siden maksimal dagmulkt er 10 % av kontraktssum vil man bruke opp deler av dagmulkten hvis man har dagmulktbelagte delfrister, og forsinkelser oppstår. Hvis underentreprenør har pådratt seg et dagmulktkrav tilsvarende 5 % av kontraktsum for overtredelse av delfrister, vil den maksimale dagmulktperioden være 50 dager ved oversittelse av sluttfrist.
Annet kan likevel avtales.
Begrensningen på 10 % gjelder ikke dersom forsinkelsene skyldes grov uaktsomhet eller forsett hos underentreprenøren, jfr NS 8417 punkt 40 tredje ledd. Dersom underentreprenør stanser sine arbeider uten å ha et rettslig grunnlag for det, vil stansen normalt anses som en forsettlig handling. I så fall er ikke dagmulkten begrenset til 10 % av kontraktssum.
Dagmulkt beregnes for alle hverdager. Lørdager er derfor inkludert i dagmulktgrunnlaget, men ikke søndager og andre helligdager.
Det følger av definisjonen av kontraktssum at merverdiavgiften skal medregnes i grunnlaget, jfr NS 8417 punkt 1.6.
De samme reglene gjelder utførelsesentrepriser, jfr NS 8415 punkt 34.3 og NS 8416 punkt 26.3.
5. Ingen varslingsplikt, men avklaringsbehov
Total-/ hovedentreprenør har som hovedregel ingen plikt til å varsle underentreprenør at man vil kreve dagmulkt ved forsinkelse.
Samtidig kan underentreprenør ha opplevd dialogen med total-/ hovedentreprenør som god og konstruktiv gjennom hele byggeperioden, også når det har fremstått som klart at forsinkelser vil oppstå. Underentreprenør kan ha fått en forståelse av at total-/ hovedentreprenør ikke kommer til å kreve dagmulkt.
Et ikke upraktisk eksempel er utsagn om at det viktigste er at underentreprenør prioriterer kvalitet i sin utførelse, og at fremdrift ikke er like viktig.
En underentreprenør bør ikke innrette seg på en slik måte at man blir forsinket - det være seg i forhold til konkrete delfrister eller til sluttfristen.
I en slik situasjon kan underentreprenøren sende en skriftlig forespørsel til total-/ hovedentreprenør og be om en avklaring.
I totalentrepriser følger det av NS 8417 punkt 40.4 at underentreprenør kan spørre totalentreprenør om denne vil kreve dagmulkt ved oversittelse av en delfrist.
I utførelsesentrepriser følger det av NS 8415 punkt 34.4 at underentreprenør kan stille et slikt spørsmål for «dagmulktbelagt frist» i sin alminnelighet
Total- eller hovedentreprenør er da forpliktet til å svare «uten ugrunnet opphold». Hvis han ikke svarer innen fristen taper han retten til å kreve dagmulkt.
Etter vårt syn bør det være mulig å stille et slikt spørsmål også for overskridelse av sluttfrist i totalentrepriser, og det kan avtales særskilt.
Til slutt minner vi om at varsler, krav og svar på slike som utgangspunkt skal sendes partenes representanter, jfr NS 8417 punkt 5 og NS 8415 punkt 8.
6. Om konkurrerende (parallelle) årsaker til forsinkelse
I noen tilfeller oppstår det en situasjon hvor en forsinkelse kan tilbakeføres til forhold hos begge parter. Dette slik at både underentreprenør og total-/ hovedentreprenør har hatt risikoen for forhold som har medført forsinket ferdigstillelse.
Dette var et av temaene i en sak som ble avgjort ved Borgarting lagmannsretts dom av 27.6.2024. Vi har redegjort for denne dommen i en artikkel som kan leses her.
I denne saken forelå det en forsinkelse. Lagmannsretten fant at det forelå forhold hos begge parter som på hver sin måte ville ha forårsaket en forsinkelse for entreprenøren. Det forelå såkalte konkurrerende eller parallelle årsaker til entreprenørens forsinkelse.
Lagmannsretten uttalte bl.a. at entreprenørens krav på fristforlengelse er et vern mot byggherrens potensielle krav på dagmulkt. Selv om entreprenøren også hadde risiko for at forsinkelser oppstod måtte hensynet til entreprenøren veie tyngst, og entreprenøren slapp dagmulkt.
Samtidig uttalte lagmannsretten at utfallet kan bli et annet dersom entreprenør har forsert for å hente inn en forsinkelse etter å ha fått avslag på sitt krav på fristforlengelse, eller entreprenøren har blitt påført økte rigg og driftkostnader i en forlenget byggetid. Hvis det foreligger konkurrerende, eller parallelle, årsaker til forsinkelsen vil situasjonen være at entreprenøren hadde blitt påført slike utgifter selv om byggherrens forsinkede forhold tenkes borte. Da blir det ikke riktig at entreprenøren skal få slike kostnader erstattet når forsinkelsen kan tilbakeføres til begge parter.
