1. Innledning

Vi minner om den prinsipielle forskjellen mellom utførelses- og totalentrepriser.  

Hovedregel og utgangspunkt i totalentreprisene er at entreprenør detaljprosjekterer, mens det er byggherren som detaljprosjekterer i utførelsesentrepriser.  

2. Detaljprosjektering kontra planlegging av egen utførelse

Før vi starter vår gjennomgang av reglene om detaljprosjektering er det viktig å få frem et sentralt poeng. Det er forskjell mellom den detaljprosjektering som må gjøres for å sikre at funksjonskrav oppfylles, og den alminnelige planlegging av egne arbeider som entreprenør må gjøre helt uavhengig av entrepriseform. Som eksempel på det siste kan nevnes bruken av byggdetaljblader fra SINTEF Byggforsk for å være sikker på at f eks stenderverk bygges med riktig innbyrdes avstand, hvordan fliser på en vegg skal legges for å sikre god håndverksmessig utførelse eller bruk av mansjetter i et våtrom. Slik planlegging av egne arbeider omfattes ikke av det vi skal redegjøre for her. Enhver entreprenør forutsettes å utføre sitt arbeid i henhold til det som er god håndverksmessig utførelse, og dette er altså noe annet enn den form for detaljprosjektering som er temaet i denne artikkelen.

3. Oversikt over reglene  

NS 8407 inneholder naturligvis flere og mer detaljerte bestemmelser enn NS 8405, som kun inneholder en bestemmelse om hovedentreprenøres prosjektering (13.1).

I tillegg inneholder NS 8405 en bestemmelser om byggherrens varslingsplikt (13.2) dersom denne ser feil ved hovedentreprenørens prosjektering.

Vi kommer tilbake til NS 8405 punkt 13 nedenfor.  

4. Totalentreprenørens detaljprosjektering  

I totalentrepriser er det bestemmelsene i NS 8407 punkt 16 «Prosjektering, rådgivning mv.» som kommer til anvendelse.  

I punkt 16.1 «Prosjektering» slås det fast at totalentreprenøren skal, med mindre annet er avtalt, «sørge for all nødvendig prosjektering for å kunne levere» sitt arbeid i samsvar med den avtalen som er inngått med byggherren.  

Punkt 16.1 viser til reglene i punkt 14 som omhandler kontraktsgjenstanden. Vi har skrevet en egen artikkel («Krav til kontraktsgjenstanden») om denne bestemmelsen som finnes her.   

Fra denne gjentar vi at detaljprosjekteringen skal føre frem til et resultat som er i samsvar med avtalen, det skal passe til byggherrens formål med sin anskaffelse, være i samsvar med lov, forskrift, offentlige vedtak, Norsk Standard og allment aksepterte normer.

Som eksempel på det siste vises f eks til byggdetaljblader fra SINTEF Byggforsk, håndbøker utgitt av SINTEF osv.  

Merk at byggherren har en plikt til å varsle totalentreprenøren «uten ugrunnet opphold» dersom han oppdager uoverensstemmelser mellom totalentreprenørens prosjektering og det som er avtalt, jfr NS 8407 punkt 20.3, annet ledd.  

Ofte vil ikke byggherren ha detaljkunnskap om alle fag og hvilke løsninger som kan benyttes for å frembringe kontraktsgjenstanden i henhold til avtale.

Byggherren vil derfor være avhengig av faglige innspill fra flere hold. Først og fremst fra totalentreprenøren siden det er denne som sitter med prosjekteringsgruppen og andre kontraktsmedhjelpere som f eks totalunderentreprenører innen de tekniske fagene.

Følgelig har totalentreprenøren en veiledningsplikt overfor byggherren. Denne plikten er likevel begrenset i den grad «forholdene tilsier» dette, jfr NS 8407 punkt 16.2.  

Hva forholdene måtte tilsi vil imidlertid være avhengig av en rekke faktorer.

Hvis byggherren er en profesjonell flergangsbyggherre med et stort apparat til å håndtere et slikt prosjekt kontrakten gjelder, vil antagelig ikke veiledningsplikten være særlig omfattende.

Annerledes er det dersom byggherren er urutinert, bygger for første (og kanskje siste) gang og åpent uttrykker behov for, og tillit til, totalentreprenørens fagkyndighet.

På den andre siden vil også en urutinert byggherre kunne ha engasjert egne rådgivere til å følge opp prosjekt og totalentreprenør. I så fall vil det taler for at veiledningsplikten likevel ikke er særlig omfattende.  

Et spørsmål om veiledningspliktens omfang vil antagelig være noe som stilles i ettertid, og antagelig fordi partene er i en konflikt.

Hvis spørsmålet skal behandles av en domstol vil denne måtte foreta en helhetsvurdering hvor mange momenter vil være av relevans. Antagelig er det bedre om partene er litt fremoverlent mens prosjektet pågår slik at man i størst mulig utstrekning unngår tvister.

5. Totalentreprenørens ansvar for å innhente offentlige tillatelser  

I NS 8407 punkt 16.3 «Offentlige tillatelser» er det en egen bestemmelse om totalentreprenørens plikt til å innhente offentlige tillatelser.  

Oftest vil byggherren allerede ha søkt om, og fått, rammetillatelse når kontrakt inngås.  For ordens skyld nevnes at en søknad om rammetillatelse ikke krever  detaljprosjektering.

Når så totalentreprenør er kontrahert overtar denne ansvar og risiko for innhenting av ytterligere tillatelser.

Det følger av plan og bygningsloven med forskrifter (SAK 10) at myndighetenes kontakt med tiltakshaver skal skje via ansvarlig søker. Om totalentreprenør beholder rollen som ansvarlig søker eller setter dette ut til f eks arkitekten er ikke vesentlig. I begge tilfeller er det totalentreprenøren som er ansvarlig overfor byggherren.

Når totalentreprenør er kontrahert starter arbeidet med å detaljprosjektere de enkelte byggetrinn. Ofte stykkes både prosjektering og igangsetting av fysiske arbeider opp på en slik måte at det blir mange byggetrinn. For hvert enkelt byggetrinn vil det ofte foreligge separate søknader om igangsettingstillatelse, og dette forestås av totalentreprenøren.

Det kan være tale om søknader om IG for grunnarbeider, for betongarbeider under bakken, for tilsvarende over bakken, for råbygg, for infrastruktur osv. Dersom prosjektet består av flere enkeltstående bygninger er det ikke uvanlig at hvert enkelt bygg omsøkes for seg.

På denne måten oppnår totalentreprenøren fleksibilitet ved at man kan detaljprosjekteres samtidig som det bygges.

Når totalentreprenøren har ferdigstilt sine kontraktsarbeider må det søkes om hhv midlertidig brukstillatelse og ferdigattest.

Byggherren er som utgangspunkt ikke forpliktet til å overta før det foreligger en tillatelse fra plan og bygningsmyndighetene.

6. Hovedentreprenørens detaljprosjektering når dette er avtalt

Det følger av NS 8405 punkt 13.1 at underentreprenør skal kun detaljprosjektere når dette er særskilt avtalt.  

Hvordan denne plikten kommer til uttrykk kan imidlertid variere.  

Partenes kontrakt kan være uttrykkelig om dette, men det kan også fremkomme mer indirekte av beskrivelsen.

Dersom beskrivelsen kun gir anvisning på at hovedentreprenør skal oppfylle et funksjonskrav, men uten at det foreligger noen detaljprosjektering, så kan det oppfattes som at hovedentreprenør forventes å detaljprosjektere en løsning.

På den annen side vil det kunne hevdes at manglende detaljprosjektering må skyldes en forglemmelse og at byggherren må besørge dette.

Hvis hovedentreprenør pålegges å detaljprosjektere må denne vurdere om det er grunnlag for å kreve prosjekteringen utført som en endring.

Uansett vil svaret måtte bero på en tolkning av kontrakten.

NS 8406 inneholder ikke en tilsvarende bestemmelse om hovedentreprenørens prosjektering.

Derimot fremgår det av NS 8406 punkt 15 at byggherren plikter å varsle entreprenøren dersom han oppdager at entreprenørens prosjektering er «uegnet, uforsvarlig, ufullstendig eller" av en slik karakter at arbeidene ikke blir som avtalt. Følgelig forutsettes også hovedentreprenører i NS 8406-kontrakter å måtte detaljprosjektere der dette er avtalt.

En tilsvarende bestemmelse om byggherrens varslingsplikt finner man også i NS  8405, jfr punkt 13.2.    

7. Konsekvenser av feilprosjektering  

I totalentreprisekontrakter sondres det - som utgangspunkt - ikke mellom feil i prosjekteringen og feil i utførelsen.

Totalentreprenør har normalt ansvar og risiko for begge deler, og hefter for de feil og mangler som avdekkes ved kontraktsgjenstanden uten at man trenger å hensynta hva som er feilens årsak.   

I kontrakter basert på NS 8405 blir dette annerledes siden utgangspunktet er at byggherren har prosjekteringsrisikoen.

Dersom utførelsen er i samsvar med detaljprosjekteringen, men ikke oppfyller de funksjonskrav som opprinnelig var ment, foreligger det ingen mangel ved hovedentreprenørens arbeider.

Annerledes blir det dersom hovedentreprenør har utført detaljprosjektering som ledd i oppfyllelsen av sine kontraktsforpliktelser.

Da følger det av NS 8405 punkt 13.1, tredje ledd at feil ved kontraktsgjenstanden skal behandles på samme måte som for totalentrepriser. Det spiller da ingen rolle om feilen ligger i prosjekteringen eller i utførelsen. Det er en mangel, og partene må i så fall følge standardkontraktens bestemmelser om mangler.

8. Hva er konsekvensen av at byggherren eller entreprenør oppdager en feil, men unnlater å varsle?

Det følger av NS 8405 punkt 13.2, tredje ledd at byggherren har plikt til å varsle dersom det oppdages at hovedentreprenørens prosjektering er «uegnet, ufullstendig, inneholder uoverensstemmelser» eller at feil «kan føre til» at arbeidet blir mangelfullt.

Dersom byggherre unnlater å varsle, kan konsekvensen bli at hovedentreprenørens ansvar blir redusert eller faller helt bort.

NS 8406 mangler en slik bestemmelse, men vi mener man kan langt på vei kan innfortolke en tilsvarende rettslig løsning som i NS 8405. Dette begrunnes med den  uskrevne lojalitetsplikten som gjelder mellom partene i ethvert kontraktsforhold.

For øvrig nevnes at byggherren har en tilsvarende varslingsplikt i totalentrepriser, jfr NS 8407 punkt 20.3, annet ledd.

Merk at det skal varsles "uten ugrunnet opphold". Oversittes den fristen må antagelig konsekvensen være at en etterfølgende, forsinket varsling blir å anse på samme måte som unnlatt varsling.