Denne tvisten gjelder et spørsmål om vederlagsjustering som følge av økte stålpriser i en totalunderentreprisekontrakt hvor sakens parter var hhv total- og totalunderentreprenør. Til grunn for partenes avtale lå NS 8417 med tillegg av særlige kontraktbestemmelser. Partene var blant annet uenige om betydningen av en bestemmelse om indeksregulering. For øvrig har saken sitt utgangspunkt i at totalunderentreprenør fikk en svært forsinket oppstart med den aktuelle delleveranse, og dette skyldtes forhold som totalentreprenør hadde risikoen for.
Sakens bakgrunn
Partene inngikk kontrakt 10.12.2020 om to bygg og hvor totalunderentreprenør (TUE) skulle stå for bæresystem av stål og betong til begge bygg, som var hhv et næringsbygg og en velodrom.
Etter kontrakten skulle arbeidene med velodromen ha startet 2.8.2021 med planlagt ferdigstillelse 26.11.2021.
TE ble forsinket som følge av grunnforhold og måtte varsle TUE flere ganger om at dennes oppstart ble forskjøvet. Til slutt kunne TUE starte opp med sine arbeider 12.9.2022 – om lag 13 måneder senere enn opprinnelig avtalt.
Allerede 14.4.2021 sendte TUE et endringsordrevarsel med krav om vederlagsjustering som følge av forsinket oppstart. Dette begrunnet i økte kostnader si rigg og montasje mv. Varselet ble senere oppdatert flere ganger.
Høsten 2021 var oppstartsdato fremdeles uklar, og i slutten av november 2021 varslet TUEs leverandør av stålet at prisene måtte reforhandles. En etterfølgende mailkorrespondanse mellom stålleverandør og TUE kulminerte 4.1.2022 hvor det fremkom at stålleverandøren ikke lenger kunne levere stål. Dette ble først og fremst begrunnet med at leverandør ikke hadde ledig kapasitet i 2022.
To dager senere sendte TUE varsel til TE om at man ikke lenger hadde kontrakt med leverandør om stålleveransen samtidig som man også gjorde klart at en eventuell ny kontrakt ville medføre store merkostnader.
Medio januar 2022 sendte så TUE et oppdatert varsel om at prisøkning på stål og betong ville bli beregnet separat fra øvrig lønns- og prisstigning.
Russland invaderte Ukraina 24.2.2022 og 3.3.2022 varslet TUE sine kunder om den mulige påvirkning dette kunne ha for deres leveranser.
TUE måtte fremskaffe en ny leverandør av stål, og avtale om dette ble inngått med en polsk leverandør i mai 2022. Den avtalte prisen samsvarte med markedspris, og denne lå betydelig høyere enn året før.
Arbeidene ble deretter startet 12.9.2022 og 15.12.2022 hadde TUE endelig oversikt over merkostnadene, som utgjorde om lag 15 mnok. Den opprinnelige kontraktsummen for kun velodromen utgjorde 18 mnok.
TE bestred TUEs krav på tilleggsvederlag.
Nærmere om partenes anførsler
TE anførte at all prisjustering skulle skje i henhold til kontraktens bestemmelse om indeksregulering. I den forbindelse gjorde TE gjeldende at bestemmelsen om indeksregulering ikke var begrenset til kun å gjelde i den opprinnelig avtalte byggeperioden, men også måtte gjelde ved tidsmessig forskyvning utover denne.
TE anførte også at man ikke kan kreve vederlagsjustering etter NS 8417 punkt 34.1.2 (Svikt i totalentreprenørens ytelser m.v.) i stedet for eller i tillegg til den avtalte indeksregulering.
Videre anførte TE at det ikke forelå noen årsakssammenheng mellom det forhold som TE hadde risikoen for – nemlig forskyvning av byggetiden – og de økte merkostnadene til stål.
Det ble også gjort gjeldende en del andre anførsler, men vi ser ingen grunn til å gå inn på disse her.
TUE anførte på sin side at NS 8417 punkt 34.1.2 var riktig hjemmel for kravet på merutgifter siden disse ble påført TUE som følge av forsinkelser som TE hadde risikoen for.
Videre anførte TUE at indeksregulering er kun en prismekanisme som regulerer det avtalte vederlaget i den opprinnelig planlagte byggeperioden. Den gjelder ikke for forlenget eller forskjøvet byggetid. Det er heller ikke avtalt at NS 8417 punkt 34.1.2 ikke skal gjelde.
TUE anførte også at prisøkning på stål ikke skyldtes alminnelig lønns- og prisstigning, men at TUE måtte kjøpe inn stål fra en annen leverandør til markedspriser.
Etter TUEs syn var det en klar årsakssammenheng mellom de forsinkelser som TE hadde risikoen for, og de økte kostnadene TUE ble påført mht stålinnkjøp.
I den forbindelse anførte TUE at TEs «vedvarende forsinkelser og utsettelser var eneste årsak til merkostnadene som påløp. Fremdriftsplanene er uten betydning. Ingen av fremdriftsplanene ga et sikkert tidspunkt for oppstart. Planene var urealistiske, skiftende og tvetydige. (TUE) etterspurte konkret informasjon og varslet (TE) løpende om konsekvensene av forsinkelsene».
Lagmannsrettens vurdering
Forsinkelsen på 13 måneder før TUEs oppstart med velodromen var uomstridt, og følgelig hadde TUE krav på tilleggsvederlag i henhold til NS 8417 punkt 34.1.2.
Siden det ikke fantes egnede enhetspriser, jfr NS 8417 punkt 34.3, måtte man benytte reglene om regningsarbeid, jfr NS 8417 punkt 34.4, jfr punkt 30.1.
Om TEs anførsel om at det kun var indeksregulering som kunne kreves skriver lagmannsretten at bestemmelsen om indeksregulering – som først og fremst var forankret i et møtereferat – måtte forstås slik at den er avgrenset til den opprinnelige byggetiden. I den forbindelse viste lagmannsretten til flere andre rettskilder som støtte for sitt syn, nemlig «LB-2021-42691 (Slemdal skole) side 63, LB-2022-176713 (Jordal Amfi) punkt 5.8.3.1 og Nordtvedt mfl., NS 8407. Kommentarutgave (2013) side 375 om en tilsvarende bestemmelse».
Som tingretten kom lagmannsretten til at en bestemmelse om indeksregulering er ikke ment å sette til side kontraktens øvrige bestemmelser om vederlagsjustering. Dersom det skulle være tilfelle måtte dette ha vært uttrykt på en klar og utvetydig måte.
Når det gjaldt TEs anførsel om mangel på årsakssammenheng mellom forsinkelsene og prisutviklingen på stål, kom lagmannsretten til at det var «utvilsomt (…) årsakssammenheng mellom forsinket oppstart og bortfall av (TUEs) kontrakt med» stålleverandør. TEs forhold var derfor årsaken til at (TUE) måtte finne en ny stålleverandør. De økte kostnadene som (TUE) dermed ble påført, står derfor i årsakssammenheng med forhold som (TE) hadde risikoen for».
