1. Overordnet
De alminnelige krav til partene behandles i kapittel I, punkt 3. Bestemmelsene er, med enkelte unntak, de samme i hhv NS 8411 og NS 8412.
2. Punkt 3 «Alminnelige krav til partene»
De alminnelige kravene til partene er inndelt i fem emner hvor fire er felles for begge standarder, mens den siste (rettigheter til prosjektmaterialet) kun er relevant for NS 8412.
3. Lojalitet
I bestemmelsen slås det fast at partene skal opptre lojalt overfor hverandre, og i «rimelig utstrekning» ivareta hverandres interesser.
Partene i et kontraktsforhold har en gjensidig lojalitetsplikt hva enten dette er kontraktsfestet eller ikke. I rettslige tvister tar som regel domstolene alltid lojalitetsplikten som et utgangspunkt. Vi sier gjerne at lojalitetsplikten følger av uskreven rett og rettspraksis.
Lojalitetsplikten gjelder derfor i ethvert kontraktsforhold. Det gjelder selvsagt i kontrakter hvor lojalitetsplikten er uttrykkelig nedfelt, som i NS 84411 og NS 8412 eller entrepriserettsstandardene NS 8405 og NS 8407. Den gjelder også i kontraktsforhold hvor den ikke er uttrykkelig nedfelt, som i NS 8406.
Lojalitetsbestemmelsen er først og fremst ment som en henstilling til partene om å opptre ordentlig overfor hverandre.
Dernest benyttes den som et utgangspunkt når man skal ta stilling til andre handleplikter som følger av kontrakten. Det er nemlig vanskelig å se for seg hvordan man skal kunne pålegge en part en nærmere bestemt plikt eller gi en part en rettighet, utelukkende med henvisning til lojalitetsbestemmelsen i standardenes punkt 3.1.
Man kan gjerne si det slik at lojalitetsplikten fremstår som en rettslig norm, men uten et helt klart og presist innhold.
Dette kommer f eks til uttrykk i NS 8411/ NS 8412 punkt 6. Denne bestemmelsen handler om «Avtaler inngått etter forhandlinger». Av første ledd fremgår det at partene forutsettes å opptre i samsvar med «alminnelige prinsipper om lojalitet og god forretningsskikk».
At partene skal utvise «god forretningsskikk» er også lovfestet i markedsføringsloven § 25 som står i lovens kapittel 6 som inneholder regler om «Beskyttelse av næringsdrivendes interesser».
Lojalitetsplikten innebærer at man skal ivareta hverandres interesser «i rimelig grad».
I profesjonelle forhold - som NS 8411 og NS 8412 regulerer - vil partene som oftest måtte anses å ha like gode muligheter for å ivareta sine egne interesser.
Dette er annerledes i saker med en profesjonell på den ene siden, og en forbruker på den andre.
Med det sagt - også i profesjonelle parter forventes partene å ivareta hverandres interesser i "rimelig grad". Et eksempel på dette kan være der hvor den ene part - kjøperen - bestiller en byggevare eller et produkt fra selger, og hvor selgeren bør forstå at kjøper vil være bedre tjent med noe annet. Det kan f eks tenkes å ha skjedd en utvikling som kjøper ikke er kjent med, eller erfaringer viser at den aktuelle salgsgjenstanden har iboende svakheter som kjøper ikke er kjent med. I en slik situasjon vil det være i strid med lojalitetsplikten hvis selger underslår opplysningene fordi han f eks ser en mulighet til å bli kvitt noe han har liggende på sitt lager.
4.Etiske regler
Standardenes punkt 3.2 «Etiske regler» handler ikke så mye om hvordan partene skal opptre overfor hverandre, men tar først og fremst sikte på å sikre at begge parter ivaretar og respekterer «grunnleggende menneskerettigheter» og tilrettelegger for «anstendige arbeidsforhold».
Bestemmelsen tar opp i seg mye av det man er kjent med fra entrepriserettskontrakter hvor den såkalte Oslomodellen har vært retningsgivende, se her.
Det er opplagt at partene i et kontraktsforhold stiller slike krav til hverandre (og til seg selv).
En side ved dette er et ønske om å leve i et samfunn som respekterer slike etiske verdier.
Det har også en egenverdi at alle involvert i et kontraktsforhold har forsvarlige og sikre arbeidsforhold (HMS), at de ansatte er sikret forsvarlige lønnsvilkår, at arbeidsgiver betaler skatter og avgifter, at innsatsfaktorene ved produksjon av varer ikke strider mot gjeldende miljølovgivning osv.
Man skal heller ikke undervurdere betydningen av "fair" konkurranse. Den som ikke ivaretar slike plikter som nevnt over vil naturligvis ha lavere produksjonskostnader, og dermed være i en posisjon hvor konkurrenter kan underbys prismessig. For en kjøper er det likevel ikke gitt at kvaliteten ved det kjøpte er like god eller at selger eksisterer dersom man på et senere tidspunkt vil gjøre reklamasjoner gjeldende.
I det lange løp vil man være best tjent med å forholde seg til seriøse aktører.
Av slike grunner stiller f eks offentlige kjøpere strenge krav til seriøsitet, jfr Oslo-modellen. Brudd på vilkårene representerer som oftest et vesentlig mislighold noe som igjen gir kjøper en rett til å heve kontrakten.
Slike sanksjoner er ikke avtalefestet i NS 8411 eller NS 8412, men det utelukker ikke at manglende etterlevelse av de etiske reglene kan bli ansett som et vesentlig mislighold. Dersom en slik situasjon skulle oppstå anbefaler vi at man involverer juridisk ekspertise.
5.Sanksjonsregler
Denne bestemmelsen gjelder ikke sanksjoner mellom avtalens parter, men at partene forplikter seg til å etterleve de offentligrettslige sanksjonsreglene som til enhver tid gjelder.
Slike regler vedtas av Norge, EU og andre relevante myndigheter.
Stikkord i dagens situasjon er de gjeldende sanksjonsreglene overfor Russland som følge av angrepet på Ukraina, se Regjeringens hjemmeside; her.
6.Forretningshemmeligheter
Det følger av punkt 3.4 i hhv NS 8411 og NS 8412 at ingen av partene må opptre på en slik måte at de «urettmessig» bruker eller formidler en forretningshemmelighet de har fått kunnskap om «i anledning kjøpet».
Det finnes en egen lov om vern av forretningshemmeligheter, som kan leses her.
Hva som menes med «forretningshemmelighet» fremgår av lovens § 2.
Det er verdt å merke seg at den som overtrer loven kan bli dømt til å betale vederlag og erstatning, samt straffes med bøter eller fengsel, jfr lovens §§ 8, 9 og 10.
Av og til må nødvendigvis selger motta forretningshemmeligheter fra kjøper fordi dette er helt nødvendig for å kunne levere i samsvar med det kjøper har bestilt.
I slike tilfeller følger det av NS 8411 og NS 8412 punkt 3.4, annet ledd at selger kan bare dele tegninger og annen dokumentasjon man har fått fra kjøper, med andre dersom «dette er nødvendig» for å gjennomføre avtalen.
Et typisk eksempel vil være der hvor man er avhengig av leveranser fra underleveravdører og hvor disse er nødt til å motta relevant informasjon for overhodet kunne levere det som kreves.
Situasjonen kan også være den motsatte.
Kjøper har fremsatt en rekke spørsmål til en, eller flere, selger i den hensikt å få klarhet i om selgerne er i stand til å levere det som kjøper vil anskaffe. I en slik situasjon vil det kunne være nødvendig for selger(-ne) å dele informasjon med den potensielle kjøper som er å karakterisere som forretningshemmeligheter.
7. Rettigheter til prosjektmaterialet (kun NS 8412)
Dette er en omfattende bestemmelse som inneholder tre regelsett, nemlig eiendomsrett (3.5.1), bruksrett (3.5.2) og programvare (3.5.3).
Vi har valgt å behandle disse reglene i den artikkelsamlingen som omhandler de spesielle bestemmelsene i NS 8412. Reglene i NS 8412 punkt 3.5 finnes her.
