1. Overordnet

For at produktene skal kunne tilvirkes, må de nødvendigvis  prosjekteres slik at kjøper og selger har samme oppfatning av hva og hvordan sluttproduktet skal bli. Oftest starter det med et sett  funksjonskrav som skal innfris og - etter hvert - detaljprosjektering som viser hvordan funksjonskravene skal oppfylles.

For å unngå misbruk av prosjektmaterialet er det viktig å ha regler som regulerer rettighetene. Disse reglene finner man i NS 8412 punkt 3.5 og denne bestemmelsen er temaet for denne artikkelen.

Prosjekteringen gjennomføres enten av kjøper, av selger eller av begge parter. Den prosessen reguleres i NS 8412 punkt 19 og vår artikkel om de bestemmelsene finnes her.

2. Oversikt over reglene

Slike bestemmelsene finner man i andre kontraktsstandarder som f eks NS 8407 punkt 47 "Rettigheter til prosjekteringsmaterialet og dokumenter".

3. Eiendomsrett

Utgangspunktet er at den som har utarbeidet (eller skaffet) prosjektmaterialet har eiendomsretten, se NS 8412 punkt 3.5, annet ledd.

Likevel følger det av NS 8412 punkt 3.5.1, første ledd at partene "skal avtale særskilt" hvem av den som har eiendomsretten til det prosjektmaterialet som blir benyttet for å tilvirke produktet.

Merk i den forbindelse bestemmelsen i NS 8412 punkt 3.5.3, annet ledd hvor det fremgår at kjøper får eiendomsretten til programvare som særskilt utarbeides for å fremstille et prosjektmateriale. Man kan avtale noe annet hvis det er ønskelig, og det er heller ikke slik at man alltid trenger en spesielt utviklet programvare heller. Poenget med å nevne dette her er for å unngå at partene lager en avtale om eiendomsrett uten at man også har avtalt hvordan man skal forholde seg til NS 8412 punkt 3.5.3, annet ledd

Poenget med å gi partene en så vidt sterk føring på at man bør avtale dette særskilt er å unngå etterfølgende tvister.

Avhengig av hva det er som tilvirkes kan jo sluttproduktet vise seg å ha, eller få, høy kommersiell verdi. Dette ved at det viser seg å være et marked for fremstilling av samme produkt, eller produkter som er noe modifisert.

Da er det kjedelig å havne i en rettslig konflikt om eiendomsretten til prosjektmaterialet.  

Selv om 3.5.1, første ledd er en "skal"-regel er det ikke knyttet sanksjoner til regelen. Det står altså partene fritt å inngå en avtale, og likeledes fritt å avtale en eventuell avtales innhold.

Dersom partene ikke inngår en avtale om eiendomsretten følger det av punkt 3.5.1, annet ledd at eiendomsretten skal ligge hos «den som har utarbeidet eller skaffet prosjektmaterialet».  

Det kan bli krevende å fastslå hvem som «har utarbeidet» et prosjektmateriale.

Ikke sjelden skjer det en utveksling av tanker og ideer i et samspill mellom kjøper og selger. Kjøper legger f eks frem en skisse for selger som viser de prinsipielle sidene ved det som skal tilvirkes, men uten at disse skissene på noen måte gir anvisninger på om de overhodet lar seg løse på en teknisk og/ eller praktisk måte. Løsningen blir det senere selger som finner frem til. Når så selger ferdigstiller detaljtegninger som viser den prinsipielle løsningen fra kjøper, men med den tekniske løsningen som selger har bidratt til vil spørsmålet lett kunne bli; hvem av dem «har utarbeidet» ?

Er det en av dem eller begge?  

For å avgjøre slike spørsmål beveger man seg raskt inn på opphavsrettslige problemstillinger som faller utenfor formålet med denne artikkelsamlingen. Poenget er at partene i en kontrakt om tilvirkning av et produkt oppfordres til å avtale særskilt hvem avdem som skal ha eiendomsretten til prosjektmaterialet når produktet er ferdigstilt.

For øvrig lister punkt 3.5.1, annet ledd opp eksempler på hva som omfattes av begrepet «prosjektmaterialet». Listen er ikke uttømmende, men omfatter i alle fall «skisser, tegninger, modeller, demonstrasjonsobjekter, beskrivelser, data, datafiler og beregninger».  

Avslutningsvis nevnes at det er for så vidt ingen ting i veien for at partene avtaler at begge skal ha en like stor eiendomsrett i prosjektmaterialet.

4. Bruksrett

Uavhengig av hvem som har eiendomsretten til prosjektmaterialet er det viktig at den, eller de, som ikke har eiendomsrett får bruksrett til prosjektmaterialet.

NS 8412 har derfor regler om bruksrett og de finnes i punkt 3.5.2.

Reglene om selgers bruksrett finnes i NS 8412 punkt 3.5.1, annet ledd, og reglene om kjøpers bruksrett i NS 8412 punkt 3.5.2, tredje ledd.

Uavhengig av om bruksretten ligger hos kjøper eller selger er det en forutsetning i begge bestemmelsen om at deres kontraktsmedhjelpere får samme bruksrett som hhv kjøper eller selger. Dette for å sikre at bruksretten er reell.

Dersom kjøper har eiendomsretten følger det av punkt 3.5.2, annet ledd at selger skal kunne bruke prosjektmaterialet for å tilvirke produktet, avhjelpe mangler og for øvrig utføre forvaltning, drift og vedlikehold i den utstrekning dette er avtalt.  

Dersom selger har eiendomsrett følger det av punkt 3.5.2, tredje ledd at kjøper har bruksrett i den utstrekning det er nødvendig for å få gjennomført kjøpet, og til senere forvaltning, drift og vedlikehold. Dette gjelder uten hensyn til om produktet benyttes alene, eller som en integrert del av et bygg eller anlegg.

Dersom ikke selger har annet enn bruksrett til prosjektmaterialet kan han ikke benytte dette i forbindelse med andre oppdrag med mindre annet avtales med kjøper (som eier av prosjektmaterialet).

Dersom produktet overdras til ny eier - enten alene eller som en integrert del av et bygg eller anlegg - så har ny eier samme bruksrett som tidligere eier (kjøperen).

I siste ledd presiseres det at den som har bruksrett skal få tilgang til materialet på en «hensiktsmessig måte slik at formålet med bruksretten oppnås». Ofte vil dette skje ved at man får oversendt prosjektmaterialet som en pdf-fil eller i form av en data-fil.

5. Programvare

Bestemmelsen om programvare finner man i NS 8412 punkt 3.5.3.

I dag fremstilles det meste (om ikke alt) av prosjektmateriale ved hjelp av dataverktøy.

Det er forskjell mellom bruksrett til en datafil som inneholder prosjektmaterialet, og den programvaren som ble benyttet for å fremstille datafilen.

Bruksretten gjelder kun datafilen, og ikke programvaren. Dette følger av NS 8412 punkt 3.5.3, første ledd.

Normalt vil den som benyttet programvaren selv ha kjøpt eller abonnert på denne fra tredjeperson (som har eiendomsrett til programvaren).

Fra hovedregelen i NS 8412 punkt 3.5.3, første ledd er det gjort et unntak i annet ledd for det tilfellet programvaren er "særskilt" utviklet for det produktet som avtalen gjelder. I så fall blir denne programvaren "kjøpers eiendom, sammen med" det prosjektmaterialet som programvaren ble benyttet for å fremstille.

Det er verdt å merke seg denne bestemmelsen når man utarbeider en avtale om eiendomsrett i hht NS 8412 punkt 3.5.1, første ledd.