1. Overordnet

I kjøp som reguleres av NS 8412 skal selger tilvirke det produktet som er avtalt mellom partene.  

Normalt avtaler partene også en frist for når produktet skal være ferdig og levert.  

Hvis selger blir forsinket får kjøper krav på erstatning for sitt økonomiske tap. Dersom partene har avtalt dagmulkt får kjøper krav på dagmulkt. Dagmulktkravet må selger betale uavhengig av om kjøper har et tilsvarende tap, eller ikke.  

Siden tilvirkningskjøp forutsetter et samspill mellom kjøper og selger er det ikke utenkelig at kjøper kan være den som påfører selger en forsinkelse. Dersom det er situasjonen vil det ikke være rimelig om selger må betale erstatning og/ eller dagmulkt til kjøper for forsinkelsen.

Det er heller ikke rimelig hvis man kommer til avtalt sluttfrist uten at produktet er ferdig, og så påstår selger at forsinkelsen skyldes kjøper.  Hvis selger er av den oppfatning at han blir forsinket som følge av noe kjøper enten er ansvarlig eller har risikoen for, må kjøper bli fortalt dette så fort som mulig. Uten kunnskap om det kjøper evt forårsaker av forsinkelse kan ikke kjøper forventes å få gjort noe med situasjonen.  

Denne typen problemstillinger inntreffer forholdsvis ofte i entreprisekontrakter, og de standardiserte entreprisekontraktene har detaljerte regler for hvordan partene skal forholde seg i slike situasjoner. I den forbindelse kan det f eks vises til NS 8415 punkt 24 og NS 8417 punkt 33.  

NS 8412 punkt 11.4 inneholder tilsvarende regler som de to entrepriserettsstandardene nevnt over.  

2. Oversikt over reglene

3. Selgers rett til fristforlengelse

3.1 Selgers forhold

NS 8412 punkt 11.4.1 angir tre forskjellige alternative årsaker til at selger kan ha krav på fristforlengelse, og hvor fellesnevneren er at kjøper har ansvar og/ eller risikoen for forsinkelsen.  

Det første alternativet (bokstav a) gjelder endringer og bestemmelsene viser i den forbindelse til NS 8412 punkt 37 om endringer. Vi har skrevet om endringer i en artikkel som kan leses her.  

Det andre alternativet (bokstav b) gjelder hindringer som skyldes svikt ved kjøpers oppfyllelse av sine plikter. Bestemmelsen lister opp noen eksempler på slik svikt, men er ikke uttømmende. Som eksempler nevnes feil eller forsinkelser ved kjøpers leveranser av tegninger eller beskrivelser, eller at selger ikke får tilkomst til byggeplassen.  

Det tredje eksempelet (bokstav c) er en sekkebestemmelse for «andre forhold kjøperen har risikoen for».  

3.2 Force majeur

I tillegg vil hendelser utenfor selgers kontroll og som denne ikke «med rimelighet» hadde mulighet til å forutse og hensynta på avtaletidspunktet gi selger rett til fristforlengelse, jfr NS 8412 punkt 11.4.1.2.  

Det skal normalt svært mye til for at en hendelse kan karakteriseres som en force majeur-hendelse. Vi har skrevet om dette i to artikler inntatt i samlingen av bestemmelser som er felles for NS 8411 og NS 8412. Dette gjelder artikkelen om kjøpers sanksjonsmuligheter ved selgers forsinkelser punkt 3.2 som kan leses her, og i artikkelen "Avbestilling og hardship" punkt 4.1 som  kan leses her.  

Merk også bestemmelsen i NS 8412 punkt 11.4.1.2, tredje ledd hvor det fremgår at selger kan krave fristforlengelse dersom kjøper har rett til fristforlengelse i samsvar med bestemmelsene i NS 8412 punkt 35 "Kjøpers krav på fristforlengelse".

Det følger av denne bestemmelsen at kjøper har rett til fristforlengelse med sine oppgaver (som f eks fremskaffe tegninger eller beskrivelser) som dersom det inntrer forhold som selger har ansvar og/ eller risiko for, eventuelt force majeur.  

Et praktisk eksempel når det gjelder selger-forhold er at partene er enige om en fremdriftsplan hvor begges parters aktiviteter en inntatt. F eks er det (også) utarbeidet en beslutningsplan med frister. Ofte vil en slik plan (også) inneholde en angivelse av selger-aktiviteter som forutsetningsvis må være oppfylt før kjøper kan treffe sin(-e) beslutning(-er). Hvis ikke selger har oppfylt sin(-e) forutgående aktivitet(-er) vil kjøper ha krav på fristforlengelse for sine.

Merk regelen i NS 8412 punkt 11.4.1.2, siste ledd om at force majeur-begivenheter gir kun krav på fristforlengelse.

Dersom selger vil kreve vederlagsjustering må reglene i punkt 41 om «hardship» anvendes. Som omtalt i den artikkelen skal det imidlertid svært mye til før det kan bli aktuelt med vederlagsjustering som følge av forhold utenfor partenes kontroll (force majeur).  

4. Krav om fristforlengelse

4.1 Selgers nøytrale varsel

Dersom selger vil kreve fristforlengelse må han varsle kjøper om dette «uten ugrunnet opphold», jfr NS 8412 punkt 11.4.2.1.  

Dersom selger ikke overholder varslingsfristen tapes kravet, jfr annet ledd.  

Reglene samsvarer med varslingsreglene i de fire entrepriserettsstandardene NS 8405, NS 8407, NS 8415 og NS 8417. Det følger også av disse standardkontraktene at krav tapes dersom ikke disse ikke varsles «uten ugrunnet opphold».

Det å tape et krav på grunn av for sen varsling er selvfølgelig en streng reaksjon, og i noen tilfeller kan det oppleves som urimelig. Særlig gjelder dette hvis man mener å være sikker påat motparten var kjent med det lkrav som varselet var ment å si noe om. Følgelig er det lagt inn en sikkerhetsventil i NS 8412 punkt 11.4.2.1, annet ledd hvor det fremgår at kravet på fristforlengelse ikke tapes  dersom  kjøper «kjente eller måtte kjenne til selgers krav på fristforlengelse».  

Erfaringsmessig kan det bli krevende å sannsynliggjøre at kjøper hadde slik kunnskap, og som den store hovedregel må en slik påstand fra selger kunne dokumenteres i form av skriftlige bevis.

Et gjentakende spørsmål når man holder kurs eller bistår klienter  er hvor langt er egentlig et «uten ugrunnet opphold».

Første del av svaret er at kun grunnede opphold aksepteres. Med det menes at selger må ha hatt behov for å vente med sitt varsel fordi han har hatt en saklig grunn til. Et praktisk eksempel er at selger må få anledning til å skaffe seg en viss oversikt og anledning til å avklare om situasjonen får konsekvenser for fremdriften. Derimot er det ikke hensikten at selger skal bruke  finne ut hvor lang tidsforskyvningen faktisk blir før han varsler.

Motsatt - det er ikke et grunnet opphold hvis selger unnlater å varsle til f eks etter påsken, pinsen eller sommerferien eller av andre grunner som ikke er saklig begrunnet i behovet for å få oversikt over situasjonen.

I de entreprisekontraktene hvor vi har tilsvarende regel sier vi gjerne man teller dager når fristen skal fastsettes, men ikke uker og i alle fall ikke måneder.  

Selv om NS 8412 ikke er en entreprisekontrakt vil partene i stor grad være kjent med bygg og anleggsprosjekter, og mye taler for å forstå "uten ugrunnet opphold" på samme måte i de to regelsettene.

På den andre siden er ikke selger nødvendigvis like godt kjent med de entrepriserettslige reglene som kjøper må antas å være.

Erfaringsmessig foretar domstolene en sammenlikning mellom like og tilgrensende rettsområder når man er usikker på den rettslige løsningen, og det er fordi rettsenhet oftest sees på som en fordel.

Vår anbefaling er derfor at man forstår "uten ugrunnet opphold" i NS 8412 på samme måte som i NS 8405, NS 8407, NS 8415 og NS 8417 ved at fristen er noen dager og kanskje opp mot to uker som det maksimale - forutsatt at man hadde  grunn til å bruke så vidt lang tid på avklaringer før varsel ble sendt.

Bestemmelsen sier ikke noe om hvordan varselet skal fremsettes, men det skal altså være et varsel.

I NS 8412 punkt 4.2 er det en egen bestemmelser om «Varsler, krav og meldinger», og av den fremgår det at bl.a. varsler «skal skje elektronisk til avtalte adresser».

Det er med andre ord ikke nok å varsle muntlig – varslet må være skriftlig (elektronisk) og det må sendes rett person hos kjøper.  

Vi har skrevet om punkt 4.2 i en fellesartikkel for NS 8411 og NS 8412 som kan leses her.  

4.2 Selgers tallfesting av kravet om fristforlengelse

Så snart selger har «grunnlag for å beregne omfanget» av forsinkelsen følger det NS 8412 punkt 11.4.2.2 at selger må angi og begrunne det antall dager han krever fristforlengelse for.  

Det begrunnede kravet må selger «angi og begrunne» til kjøper «uten ugrunnet opphold».

I motsetning til regelen for nøytralt varsel hvor fristoversittelse medfører tap av krav er ikke regelen at kravet på antall dager tapes, selv om fristen for å varsle antall dager oversittes.

Ved oversittelse av denne fristen er regelen at selger får likevel krav på de dager med fristforlengelse som «kjøper måtte forstå» selger fikk krav på.  

4.3 Kjøper svar på tallfestet krav på fristforlengelse

NS 8412 inneholder ingen bestemmelse om at kjøper må svare selger etter å ha fått et nøytrralt varsel i samsvar med punkt 11.4.2.1.  

Kjøpers svarplikt aktualiseres først når kjøper har mottatt selgers angivelse og begrunnelse for antall dager som kreves.  

Dette følger av NS 8412 punkt 11.4.3.  

Kjøper må være påpasselig med å svare selger «uten ugrunnet opphold» etter på ha mottatt et begrunnet krav fordi manglende svar (innen fristen) gir selger krav på det antall dager fristforlengelse som kreves.

"Uten ugrunnet opphold" innebærer at svaret bør innsendes innen noen få dager med en mulig forlengelse opp mot to uker dersom det er grunnlag for å vente så vidt lenge. Et generelt råd er at man svarer så fort som mulig, og fortrinnsvis innen noen dager.

Vi anbefaler kjøper å sende sitt svar på samme måte som det ble mottatt, hvilket vil si elektronisk eller skriftlig på annen måte. I motsatt fall risikerer kjøper at en domstol - på et langt senere tidspunkt -vil kunne konkludere at det ikke foreligger bevis for at svar faktisk ble gitt og uansett ikke bevist at svaret ble gitt i tide.

Unntaksvis vil kjøpers innsigelser til et krav på fristforlengelse kunne være i behold selv om svarfristen ikke er oppfylt, og det er i en situasjon hvor selger «måtte forstå at kravet var uholdbart», jfr NS 8412 punkt 11.4.3, siste setning.